Ansatte i Rauma kommune følger fremgangsmåten i BTS handlingsveilederen og tilhørende verktøy.

Rauma kommune samarbeider med foresatte for å hindre at barn og unge vokser seg inn i større vansker. Les mer her.

Familielivet består av store og små hendelser som kan gjøre barn til pårørende på ulike måter. Enkelte barn opplever at det skjer noe akutt med mamma, pappa eller søsken - en eller flere ganger i løpet av oppveksten. For andre er det å være pårørende en del av hverdagen.

Stortinget har ved lov 16. juni 2017 nr 53 vedtatt følgende endringer:

• En utvidelse av helsepersonelloven §10a som gjør at helsepersonell også får en plikt til å ivareta mindreårige barn som pårørende til søsken med alvorlig helseproblematikk (psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade). 
• Helsepersonelloven §10b gir helsepersonell plikt til å ivareta mindreårige barn som etterlatte etter foreldre eller søsken som dør.

Ansatte i Rauma kommune skal bruke kommunens BTS-Handlingsveileder og iverksette hjelp og støtte til barn og søsken som pårørende. For “barn som pårørende” har kommunen mer informasjon som du finner på denne lenka: Barn som pårørende - Rauma kommune

Ressurser til bruk i samtale med voksne og barn:

• «Det vi ikke snakker om» – fastlegens samtale med pasienten
• «Det vi ikke snakker om» – barnas perspektiv 
• «Det vi ikke snakker om» – samtale med barna
• «Snakke med barn» – hjelp til viktige samtaler
• Å «Snakke med barn om døden»
• «Å snakke med barn om døden» – slik kan du hjelpe barn i sorg

Kommunen sine planer som ligger under kommunenivå legger føringer for hvilket tilbud man ønsker å gi til gravide, barn, unge og deres familier i Rauma kommune. Rutiner og verktøy for samhandling, identifikasjon og oppfølging, samt prosedyrer som gjelder for de enkelte tjenestene, bidrar til å nå målene i kommunen sitt planverk. 

Kommunen har flere tverrfaglige rutiner og prosedyrer som gir føringer for hvordan man skal gå frem dersom man er bekymret for et barn, og hvordan man kan samhandle med både foreldre og andre tjenester. 

Her har vi fremhevet de mest aktuelle:

• Bedre Tverrfaglig Samhandling Rauma - Handlingsveileder
• Rutine for Stafettlogg (informasjon kommer senere)
• Barn og unges helseteneste - Helse Møre og Romsdal 

Mer informasjon kommer.

På hjemmesiden til kommunen er det en oversikt over barnehager i Rauma. Der ligger også lenker til aktuelle dokument som er gjeldende for barnehagene. 

X er kvalitets- og avvikssystemet til Rauma kommune. Her kan de ansatte logge seg inn og finne en fullstendig oversikt over alle rutiner og prosedyrer som omhandler barnehagen. 

Under har vi fremhevet de viktigste som kan være med å støtte opp rundt arbeidet med å fange opp barn og unge som man er bekymret for: 

• Plan for overgang mellom barnehage og skole
• Tidlig innsats for barn og unge - Rauma kommune 
• Råd og kunnskap om barnehagemiljø | udir.no 

Mer informasjon kommer.

Barnehagene har samarbeidsavtaler med flere av de ulike tjenestene. 

På hjemmesiden til kommunen er det en oversikt over skole og SFO i Rauma. Der ligger det også lenker til aktuelle dokument som er gjeldende. 

X er kvalitets- og avvikssystemet til Rauma kommune. Her kan de ansatte logge seg inn og finne en fullstendig oversikt over alle rutiner og prosedyrer som omhandler skole og SFO. 

Under har vi fremhevet de viktigste som kan være med å støtte opp rundt arbeidet med å fange opp barn og unge som man er bekymret for i skole og SFO:  

• System for å følge opp elevene sitt læringsmiljø 
• Plan for overgang mellom barnehage og skole

Mer informasjon kommer.

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) skal hjelpe barn, elever og voksne med behov for særskilt tilrettelegging. Hensikten er at de får et inkluderende, likeverdig og tilpasset pedagogisk tilbud. PPT skal også hjelpe barnehager og skoler med å legge til rette for barn og elever med særskilte behov. PPT har både system- og individretta oppgaver, og det er viktig å se disse oppgavene i sammenheng. 

Informasjon om PPT for Rauma kommune finner du ved å følge denne lenken. Om du trenger mer kunnskap om PPT kan du lese mer på utdanningsdirektoratet sin hjemmeside. 

Helsestasjon og skolehelsetjenesten jobber helsefremmende og forebyggende og tilbyr oppfølging av gravide og barn og unge i alderen 0-20 år. Det er et frivillig tilbud, men de fleste barn og familier benytter seg av denne tjenesten. Jordmor og helsesykepleier er derfor en viktig ressurs for å avdekke og følge opp uro eller bekymring rundt et barn, ungdom eller foreldre. Informasjon om helsestasjon, skolehelsetjenesten og jordmortjenesten i Rauma finner du ved å følge denne lenken.  

X er kvalitets- og avvikssystemet til Rauma kommune. Her kan de ansatte logge seg inn og finne en fullstendig oversikt over alle rutiner og prosedyrer som omhandler helsestasjon, skolehelsetjeneste og jordmortjenesten. 

Det er utarbeidet flere nasjonale retningslinjer som legger føringer for organisering og innhold i tjenesten, og som kan bidra til å sikre at utsatte barn blir fanget opp. Helsestasjonen i Rauma kommune følger disse retningslinjene. De viktigste retningslinjene finner du i lista under: 

• Rutiner for samarbeid mellom skolehelsetjenesten og Raumaskolen (Mer informasjon kommer?
• Retningslinje for helsestasjon og skolehelsetjenesten 
• Retningslinje for barselomsorgen 
• Retningslinje for oppfølging av for tidlig fødte barn 
• Retningslinje for svangerskapsomsorgen 
• Retningslinje for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge  
• Rusbehandling (TSB) - Helsedirektoratet) 
• Pakkeforløp: Psykiske lidelser barn og unge 

Fastlegen har ansvar for koordinering av de medisinskfaglige tjenestene for barn og unge på egen liste og skal være oppmerksom på symptom og tegn på omsorgssvikt i daglig virke. Fastlegen har generell plikt om melding til barnevern ved grunn til å tro at barn er utsatt for alvorlig omsorgssvikt. 

Lenken under viser vei i arbeidet ved henvisning av barn og unge som har behov for utredning/behandling hos BUP. 

• Råd til leger ved henvisning til BUP 

Barnevernet jobber etter lov om barnevern, og loven skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. 

Barnevernstjenesten har ansvar for å gi hjelp, omsorg og beskyttelse når det er nødvendig på grunn av barnet sin omsorgssituasjon eller atferd. 

Barnevernstjenesten skal kartlegge utfordringer og behov barn og familier har, finne løsninger sammen med dem og bidra til å skape endring. Om du trenger mer kunnskap om barnevernet kan du lese på Bufdir sine hjemmesider. Informasjon om barnevernstjenesten i Rauma kommune finner du her. 

Forløp og prosedyrer: 

• Nasjonalt forløp for barnevern (ikke innført i Rauma pdd.) 
• Bekymringsmelding til barnevernet (ks.no) 
• Saksbehandlingsrundskrivet (bufdir.no) 
• Samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier (Helsedirektoratet) 

Informasjon om tjenesten finner du på kommunens hjemmeside. Det finnes en egen plan for psykisk helse og rus i Rauma kommune (?). Følg denne lenken dersom du vil lese i planen. 

Det er fremhevet noen aktuelle rutiner fra denne tjenesten. Disse finner du i listen under: 

• Informasjon kommer.

Koordinerende enhet skal medvirke til å sikre et helhetlig tilbud til pasienter og brukere med behov for sosial, psykososial eller medisinsk habilitering og rehabilitering. Enheten har også et overordnet ansvar for arbeidet med individuell plan og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator og barnekoordinator. 

Dersom tjenestemottaker har rett på individuell plan eller barnekoordinator/alminnelig koordinator må dette søkes om til koordinerende enhet. Søknadsskjema og informasjon om tjenesten finner du på kommunen sine hjemmesider. 

Mer informasjon kommer.

Når en flyktning har fått oppholdstillatelse, fatter IMDI vedtak om bosetting i en norsk kommune. Det er kommunestyret i Rauma som fatter vedtak på hvor mange flyktninger som skal bosettes i kommunen hvert år. Flyktningtjenesten finner et trygt sted å bo og følger opp flyktningene de første årene i Rauma. Målet med arbeidet er å gjøre deltakerne til selvstendige og aktive bidragsytere i samfunnet. 

Les kommunens Strategi for bosetting og inkludering av flyktninger 2018-2020 her. 

Flyktningtjenesten bidrar med: 

• Hjelp til etablering i bosted 
• Praktisk hjelp og veiledning i lokalsamfunnet 
• Tilbud om introduksjonsprogram 
• Integreringsaktiviteter 

Rauma voksenopplæring har ansvar for introduksjonsprogrammet, og gir tilbud om grunnskoleopplæring etter opplæringsloven og norskopplæring for innvandrere. Les mer om dette på kommunen sine hjemmesider. 

NAV er navnet på Arbeids- og velferdsforvaltningen. I NAV samarbeider stat og kommune om å tilby en dør inn til de offentlige arbeids- og velferdstjenestene. Her kan du lese mer om hva NAV er, hvordan de er organisert, og hvordan de jobber for å løse samfunnsoppdraget sitt: 

• Forside privatperson - nav.no 
• Sosialtjenester - Rauma kommune 
• Økonomisk rådgiving - Rauma kommune 

Rauma kommune har et rikt og variert kulturtilbud til barn og unge. Kommunen sin hjemmeside har en oversikt over disse tilbudene her.  

Du finner oversikt over lag og organisasjoner i kommunen her. (Oversikt finnes ikke i Rauma?) 

Alle har noe å gi og alle trenger en hånd. Rauma Frivilligsentral brenner for at mennesker skal møtes og berike hverandre. Å bidra for andre gjennom frivillig innsats skaper ny mening i livet. Rauma Frivilligsentral har også egen utstyrssentral som heter BUA. Her kan man låne gratis utstyr til friluft og aktivitet. 

Rauma kommune har etablert en tilskuddsordning som heter “kontantkassa” som skal bidra til at barn og unge mellom 6 og 18 år kan delta på en fritidsaktivitet. Ler mer om kontantkassa her.  

Kulturavdelingen har ansatte som jobber med barn og unge på system- og individnivå: 

• Kulturskolen i Rauma. Les om kulturskolen sine rutiner her: Rutiner for kulturskolen i Rauma (finnes ikke?). Trykk på lenken for mer informasjon om Rauma Kulturskole. 
• Det Umulige Huset (DUH). DUH er et banebrytende prosjekt som lar ungdom designe sitt eget drømmested. Trykk på lenken for mer informasjon. 

Personer som ikke klarer å skaffe seg et eget bosted selv eller med annen offentlig hjelp, eller har behov for et bosted som er særlig tilpasset på grunn av alder, funksjonshemming og/eller andre årsaker, kan søke om å leie kommunal bolig.  

Mer informasjon om kommunale boliger og søkekriterier finner du ved å følge denne lenken: Kommunal bolig - Rauma kommune. Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger for vanskeligstilte finner du her.  

Til enhver tid er det barn og unge som har behov for et sammensatt tjenestetilbud med oppfølging som involverer flere aktører i velferdstjenestene. For å styrke oppfølgingen av utsatte barn, unge og deres familier, er det med virkning fra 1. august 2022 vedtatt bestemmelser om samarbeid, samordning, barnekoordinator og individuell plan. De nye bestemmelsene har medført endringer i 14 lovverk. 

Følg denne lenken for å lese den nasjonale veilederen knyttet til endringene i lovverket: 

Samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier - Helsedirektoratet 

Trykk her om du vil se veileder for taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt i forvaltningen. 

Rauma kommune har utarbeidet en tabell med oversikt over sine tverrfaglige samarbeidsarenaer på system- og individnivå. 

Oversikten finner du ved å følge lenken under: 

*Oversikt kommer senere*

Oversikten skal bidra til å gjøre de ulike møtene kjent for ansatte som jobber med barn, unge og deres familier i Rauma. Oversikten gjør det også enklere for brukere av offentlige tjenester å orientere seg angående kommunens møtevirksomhet. 

Gjennom tverrfaglig samhandling får tjenestene bedre og gjensidig forståelse for hverandres oppgaver. Tjenestene blir også bedre på å koordinere innsats og ansvar, slik at oppfølgingen blir mer helhetlig og sammenhengende. 

Brukermedvirkning innebærer at brukeren blir sett på som en likeverdig part i samtaler og avgjørelser som gjelder hans eller hennes utfordringer. Det viktigste i møtet er god kommunikasjon og at alle parter er åpne og lytter til hverandre. 

Når brukeren trenger hjelp til å meste hverdagen er det noen punkt som er særlig viktige å huske på for at hjelper og bruker skal komme frem til gunstig hjelp og støtte: 

• Å bli tatt på alvor 
• Å bli behandlet med respekt 
• Å føle tillitt og trygghet 
• Å få hjelp når behovet er det 
•  

Noen ganger må man tenke nytt for å få til et likeverdig samarbeid. Brukererfaring og fagkunnskap må være likeverdige grunnpilarer i arbeidet med både den enkelte og med utvikling av kommunens tjenester. 

På tjenestenivå har Rauma kommune brukermedvirkning på følgende måter: 

• Elevråd 
• Elevundersøkelsen 
• Rapporter - UngData 
• Flere?

Evaluering er en systematisk datainnsamling, analyse og vurdering av en planlagt, pågående eller avsluttet aktivitet. Evalueringer kan gjennomføres før et tiltak blir iverksatt, underveis i gjennomføringen, eller etter at tiltaket er avsluttet. Evaluering er viktig for læring, forbedring og utvikling. 

Evaluering i Rauma 

Med bakgrunn i analyse av ulike informasjon som tjenestene heter inn, vil tjenester og tiltak bli evaluert på tjenestenivå. Dette kan være: 

• Kartlegginger (brukere og medarbeidere) 
• Samtaler med brukere 
• Tilsyn 
• Ståstedsanalyse (barnehage) 
• I samarbeidsutvalg (barnehage og skole) 

Mer informasjon kommer.

Rauma kommune har gjennomført en kartlegging i sammenheng med innføringen av BTS. Rapportene fra kartleggingen har vært viktige dokument i det pågående arbeidet med å oppnå rett og oppdatert kompetanse for de oppgavene som skal løses i kommunen, og for at innbyggerne skal få gode og helhetlige tjenester. 

Kompetansekartleggingen ble gjennomført bant ansatte i Rauma våren 2025. Formålet med kartleggingen var å kartlegge hvilken kunnskap, kompetanse og rutiner som finnes i kommunen, med relevans for arbeidet med systematisk identifikasjon og oppfølging av utsatte barn. 

For å lese den samlede rapporten fra BTS-undersøkelsen følger du denne lenken: BTS-undersøkelsen - Rauma 2025 (ikke ferdig enda). 

Det finnes en rekke lover, forskrifter og nasjonale retningslinjer som regulerer og legger føringer for kommunen sitt tjenestetilbud for barn og unge.

Oversikt over diverse statlige føringer (PDF, 211 kB)

Kommunale styringsdokument som legger føringer for tjenester i kommunen. Kommunens planer lages ut ifra regionale og lokale forhold, men styres ut fra statlige føringer. 

Oversikt over diverse kommunale føringer (PDF, 142 kB)

Kommunens kompetanseplaner skal være retningsgivende for kommunenes strategiske kompetansestyring. Planverket skal også gjenspeile at organisasjonen verdsetter kunnskapsdeling og at prestasjonsmål ikke skal være til hinder for å dele kompetanse. 

Strategisk kompetansestyring innebærer planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltak, slik at organisasjonen og den enkelte medarbeider sikres nødvendig kompetanse for å nå definerte mål. Det vil si å sette organisasjonen i stand til å møte fremtidige rekrutterings- og kompetanseutfordringer på best mulig måte.  

++ 

Mer informasjon kommer.

Mer informasjon kommer.

Mer informasjon kommer.

Her er en samlet oversikt (ikke laget enda) over kommunen sine tverrfaglige og tverrsektorielle møtepunkt på individ- og systemnivå der barn, unge og deres behov står i fokus. Du vil finne mer informasjon om tverrfaglig samhandling på tjenestenivå (lenke til tverrfaglig samhandling på tjenestenivå. Utarbeides delvis av arbeidsgruppa).  

Mer informasjon kommer.

Oversiktsdokument.

Internkontroll skal sørge for at vedtatte prosedyrer følges og at pålagte og planlagte oppgaver gjennomføres. 

I x kvalitetssystem, som Rauma kommune bruker, skal avvik meldes inn og håndteres. 

Kommunen har også tilsyn fra eksterne instanser. 

Ved et tilsyn vil en instans i offentlig forvaltning undersøke om kommunen holder seg til lov og regelverk og at kommunen yter de tjenester som innbyggerne har krav på. Statsforvalteren i Møre og Romsdal er tilsynsmyndighet i Rauma kommune. De statlige tilsynsetatene som fører tilsyn med kommuner gjennom Statsforvalteren er Utdanningsdirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Miljødirektoratet og Statens helsetilsyn. 

En rekke statlige tilsynsetater fører også tilsyn direkte med kommuner. Disse er Arbeidstilsynet, Mattilsynet, Datatilsynet, Arkivverket, Kystverket, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Kartverket.