Ansatte i Rauma kommune følger fremgangsmåten i BTS handlingsveilederen og tilhørende verktøy.

Rauma kommune samarbeider med foresatte for å hindre at barn og unge vokser seg inn i større vansker. Les mer her.

Familielivet består av store og små hendelser som kan gjøre barn til pårørende på ulike måter. Enkelte barn opplever at det skjer noe akutt med mamma, pappa eller søsken - en eller flere ganger i løpet av oppveksten. For andre er det å være pårørende en del av hverdagen.

Stortinget har ved lov 16. juni 2017 nr 53 vedtatt følgende endringer:

• En utvidelse av helsepersonelloven §10a som gjør at helsepersonell også får en plikt til å ivareta mindreårige barn som pårørende til søsken med alvorlig helseproblematikk (psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade). 
• Helsepersonelloven §10b gir helsepersonell plikt til å ivareta mindreårige barn som etterlatte etter foreldre eller søsken som dør.

Ansatte i Rauma kommune skal bruke kommunens BTS-Handlingsveileder og iverksette hjelp og støtte til barn og søsken som pårørende. For “barn som pårørende” har kommunen mer informasjon som du finner på denne lenka: Barn som pårørende - Rauma kommune

Ressurser til bruk i samtale med voksne og barn:

• «Det vi ikke snakker om» – fastlegens samtale med pasienten
• «Det vi ikke snakker om» – barnas perspektiv 
• «Det vi ikke snakker om» – samtale med barna
• «Snakke med barn» – hjelp til viktige samtaler
• Å «Snakke med barn om døden»
• «Å snakke med barn om døden» – slik kan du hjelpe barn i sorg

Kommunen sine planer som ligger under kommunenivå legger føringer for hvilket tilbud man ønsker å gi til gravide, barn, unge og deres familier i Rauma kommune. Rutiner og verktøy for samhandling, identifikasjon og oppfølging, samt prosedyrer som gjelder for de enkelte tjenestene, bidrar til å nå målene i kommunen sitt planverk. 

Kommunen har flere tverrfaglige rutiner og prosedyrer som gir føringer for hvordan man skal gå frem dersom man er bekymret for et barn, og hvordan man kan samhandle med både foreldre og andre tjenester. 

Her har vi fremhevet de mest aktuelle:

• Bedre Tverrfaglig Samhandling Rauma - Handlingsveileder
• Rutine for Stafettlogg (informasjon kommer senere)
• Barn og unges helseteneste - Helse Møre og Romsdal 

Mer informasjon kommer.

På hjemmesiden til kommunen er det en oversikt over barnehager i Rauma. Der ligger også lenker til aktuelle dokument som er gjeldende for barnehagene. 

X er kvalitets- og avvikssystemet til Rauma kommune. Her kan de ansatte logge seg inn og finne en fullstendig oversikt over alle rutiner og prosedyrer som omhandler barnehagen. 

Under har vi fremhevet de viktigste som kan være med å støtte opp rundt arbeidet med å fange opp barn og unge som man er bekymret for: 

• Plan for overgang mellom barnehage og skole
• Tidlig innsats for barn og unge - Rauma kommune 
• Råd og kunnskap om barnehagemiljø | udir.no 

Mer informasjon kommer.

Barnehagene har samarbeidsavtaler med flere av de ulike tjenestene. 

På hjemmesiden til kommunen er det en oversikt over skole og SFO i Rauma. Der ligger det også lenker til aktuelle dokument som er gjeldende. 

X er kvalitets- og avvikssystemet til Rauma kommune. Her kan de ansatte logge seg inn og finne en fullstendig oversikt over alle rutiner og prosedyrer som omhandler skole og SFO. 

Under har vi fremhevet de viktigste som kan være med å støtte opp rundt arbeidet med å fange opp barn og unge som man er bekymret for i skole og SFO:  

• System for å følge opp elevene sitt læringsmiljø 
• Plan for overgang mellom barnehage og skole

Mer informasjon kommer.

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) skal hjelpe barn, elever og voksne med behov for særskilt tilrettelegging. Hensikten er at de får et inkluderende, likeverdig og tilpasset pedagogisk tilbud. PPT skal også hjelpe barnehager og skoler med å legge til rette for barn og elever med særskilte behov. PPT har både system- og individretta oppgaver, og det er viktig å se disse oppgavene i sammenheng. 

Informasjon om PPT for Rauma kommune finner du ved å følge denne lenken. Om du trenger mer kunnskap om PPT kan du lese mer på utdanningsdirektoratet sin hjemmeside. 

Helsestasjon og skolehelsetjenesten jobber helsefremmende og forebyggende og tilbyr oppfølging av gravide og barn og unge i alderen 0-20 år. Det er et frivillig tilbud, men de fleste barn og familier benytter seg av denne tjenesten. Jordmor og helsesykepleier er derfor en viktig ressurs for å avdekke og følge opp uro eller bekymring rundt et barn, ungdom eller foreldre. Informasjon om helsestasjon, skolehelsetjenesten og jordmortjenesten i Rauma finner du ved å følge denne lenken.  

X er kvalitets- og avvikssystemet til Rauma kommune. Her kan de ansatte logge seg inn og finne en fullstendig oversikt over alle rutiner og prosedyrer som omhandler helsestasjon, skolehelsetjeneste og jordmortjenesten. 

Det er utarbeidet flere nasjonale retningslinjer som legger føringer for organisering og innhold i tjenesten, og som kan bidra til å sikre at utsatte barn blir fanget opp. Helsestasjonen i Rauma kommune følger disse retningslinjene. De viktigste retningslinjene finner du i lista under: 

• Rutiner for samarbeid mellom skolehelsetjenesten og Raumaskolen (Mer informasjon kommer?
• Retningslinje for helsestasjon og skolehelsetjenesten 
• Retningslinje for barselomsorgen 
• Retningslinje for oppfølging av for tidlig fødte barn 
• Retningslinje for svangerskapsomsorgen 
• Retningslinje for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge  
• Rusbehandling (TSB) - Helsedirektoratet) 
• Pakkeforløp: Psykiske lidelser barn og unge 

Fastlegen har ansvar for koordinering av de medisinskfaglige tjenestene for barn og unge på egen liste og skal være oppmerksom på symptom og tegn på omsorgssvikt i daglig virke. Fastlegen har generell plikt om melding til barnevern ved grunn til å tro at barn er utsatt for alvorlig omsorgssvikt. 

Lenken under viser vei i arbeidet ved henvisning av barn og unge som har behov for utredning/behandling hos BUP. 

• Råd til leger ved henvisning til BUP 

Barnevernet jobber etter lov om barnevern, og loven skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. 

Barnevernstjenesten har ansvar for å gi hjelp, omsorg og beskyttelse når det er nødvendig på grunn av barnet sin omsorgssituasjon eller atferd. 

Barnevernstjenesten skal kartlegge utfordringer og behov barn og familier har, finne løsninger sammen med dem og bidra til å skape endring. Om du trenger mer kunnskap om barnevernet kan du lese på Bufdir sine hjemmesider. Informasjon om barnevernstjenesten i Rauma kommune finner du her. 

Forløp og prosedyrer: 

• Nasjonalt forløp for barnevern (ikke innført i Rauma pdd.) 
• Bekymringsmelding til barnevernet (ks.no) 
• Saksbehandlingsrundskrivet (bufdir.no) 
• Samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier (Helsedirektoratet) 

Informasjon om tjenesten finner du på kommunens hjemmeside. Det finnes en egen plan for psykisk helse og rus i Rauma kommune (?). Følg denne lenken dersom du vil lese i planen. 

Det er fremhevet noen aktuelle rutiner fra denne tjenesten. Disse finner du i listen under: 

• Informasjon kommer.

Koordinerende enhet skal medvirke til å sikre et helhetlig tilbud til pasienter og brukere med behov for sosial, psykososial eller medisinsk habilitering og rehabilitering. Enheten har også et overordnet ansvar for arbeidet med individuell plan og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator og barnekoordinator. 

Dersom tjenestemottaker har rett på individuell plan eller barnekoordinator/alminnelig koordinator må dette søkes om til koordinerende enhet. Søknadsskjema og informasjon om tjenesten finner du på kommunen sine hjemmesider. 

Mer informasjon kommer.

Når en flyktning har fått oppholdstillatelse, fatter IMDI vedtak om bosetting i en norsk kommune. Det er kommunestyret i Rauma som fatter vedtak på hvor mange flyktninger som skal bosettes i kommunen hvert år. Flyktningtjenesten finner et trygt sted å bo og følger opp flyktningene de første årene i Rauma. Målet med arbeidet er å gjøre deltakerne til selvstendige og aktive bidragsytere i samfunnet. 

Les kommunens Strategi for bosetting og inkludering av flyktninger 2018-2020 her. 

Flyktningtjenesten bidrar med: 

• Hjelp til etablering i bosted 
• Praktisk hjelp og veiledning i lokalsamfunnet 
• Tilbud om introduksjonsprogram 
• Integreringsaktiviteter 

Rauma voksenopplæring har ansvar for introduksjonsprogrammet, og gir tilbud om grunnskoleopplæring etter opplæringsloven og norskopplæring for innvandrere. Les mer om dette på kommunen sine hjemmesider. 

NAV er navnet på Arbeids- og velferdsforvaltningen. I NAV samarbeider stat og kommune om å tilby en dør inn til de offentlige arbeids- og velferdstjenestene. Her kan du lese mer om hva NAV er, hvordan de er organisert, og hvordan de jobber for å løse samfunnsoppdraget sitt: 

• Forside privatperson - nav.no 
• Sosialtjenester - Rauma kommune 
• Økonomisk rådgiving - Rauma kommune 

Rauma kommune har et rikt og variert kulturtilbud til barn og unge. Kommunen sin hjemmeside har en oversikt over disse tilbudene her.  

Du finner oversikt over lag og organisasjoner i kommunen her. (Oversikt finnes ikke i Rauma?) 

Alle har noe å gi og alle trenger en hånd. Rauma Frivilligsentral brenner for at mennesker skal møtes og berike hverandre. Å bidra for andre gjennom frivillig innsats skaper ny mening i livet. Rauma Frivilligsentral har også egen utstyrssentral som heter BUA. Her kan man låne gratis utstyr til friluft og aktivitet. 

Rauma kommune har etablert en tilskuddsordning som heter “kontantkassa” som skal bidra til at barn og unge mellom 6 og 18 år kan delta på en fritidsaktivitet. Ler mer om kontantkassa her.  

Kulturavdelingen har ansatte som jobber med barn og unge på system- og individnivå: 

• Kulturskolen i Rauma. Les om kulturskolen sine rutiner her: Rutiner for kulturskolen i Rauma (finnes ikke?). Trykk på lenken for mer informasjon om Rauma Kulturskole. 
• Det Umulige Huset (DUH). DUH er et banebrytende prosjekt som lar ungdom designe sitt eget drømmested. Trykk på lenken for mer informasjon. 

Personer som ikke klarer å skaffe seg et eget bosted selv eller med annen offentlig hjelp, eller har behov for et bosted som er særlig tilpasset på grunn av alder, funksjonshemming og/eller andre årsaker, kan søke om å leie kommunal bolig.  

Mer informasjon om kommunale boliger og søkekriterier finner du ved å følge denne lenken: Kommunal bolig - Rauma kommune. Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger for vanskeligstilte finner du her.  

Til enhver tid er det barn og unge som har behov for et sammensatt tjenestetilbud med oppfølging som involverer flere aktører i velferdstjenestene. For å styrke oppfølgingen av utsatte barn, unge og deres familier, er det med virkning fra 1. august 2022 vedtatt bestemmelser om samarbeid, samordning, barnekoordinator og individuell plan. De nye bestemmelsene har medført endringer i 14 lovverk. 

Følg denne lenken for å lese den nasjonale veilederen knyttet til endringene i lovverket: 

Samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier - Helsedirektoratet 

Trykk her om du vil se veileder for taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt i forvaltningen. 

Rauma kommune har utarbeidet en tabell med oversikt over sine tverrfaglige samarbeidsarenaer på system- og individnivå. 

Oversikten finner du ved å følge lenken under: 

*Oversikt kommer senere*

Oversikten skal bidra til å gjøre de ulike møtene kjent for ansatte som jobber med barn, unge og deres familier i Rauma. Oversikten gjør det også enklere for brukere av offentlige tjenester å orientere seg angående kommunens møtevirksomhet. 

Gjennom tverrfaglig samhandling får tjenestene bedre og gjensidig forståelse for hverandres oppgaver. Tjenestene blir også bedre på å koordinere innsats og ansvar, slik at oppfølgingen blir mer helhetlig og sammenhengende. 

Brukermedvirkning innebærer at brukeren blir sett på som en likeverdig part i samtaler og avgjørelser som gjelder hans eller hennes utfordringer. Det viktigste i møtet er god kommunikasjon og at alle parter er åpne og lytter til hverandre. 

Når brukeren trenger hjelp til å meste hverdagen er det noen punkt som er særlig viktige å huske på for at hjelper og bruker skal komme frem til gunstig hjelp og støtte: 

• Å bli tatt på alvor 
• Å bli behandlet med respekt 
• Å føle tillitt og trygghet 
• Å få hjelp når behovet er det 
•  

Noen ganger må man tenke nytt for å få til et likeverdig samarbeid. Brukererfaring og fagkunnskap må være likeverdige grunnpilarer i arbeidet med både den enkelte og med utvikling av kommunens tjenester. 

På tjenestenivå har Rauma kommune brukermedvirkning på følgende måter: 

• Elevråd 
• Elevundersøkelsen 
• Rapporter - UngData 
• Flere?

Evaluering er en systematisk datainnsamling, analyse og vurdering av en planlagt, pågående eller avsluttet aktivitet. Evalueringer kan gjennomføres før et tiltak blir iverksatt, underveis i gjennomføringen, eller etter at tiltaket er avsluttet. Evaluering er viktig for læring, forbedring og utvikling. 

Evaluering i Rauma 

Med bakgrunn i analyse av ulike informasjon som tjenestene heter inn, vil tjenester og tiltak bli evaluert på tjenestenivå. Dette kan være: 

• Kartlegginger (brukere og medarbeidere) 
• Samtaler med brukere 
• Tilsyn 
• Ståstedsanalyse (barnehage) 
• I samarbeidsutvalg (barnehage og skole) 

Mer informasjon kommer.

Rauma kommune har gjennomført en kartlegging i sammenheng med innføringen av BTS. Rapportene fra kartleggingen har vært viktige dokument i det pågående arbeidet med å oppnå rett og oppdatert kompetanse for de oppgavene som skal løses i kommunen, og for at innbyggerne skal få gode og helhetlige tjenester. 

Kompetansekartleggingen ble gjennomført bant ansatte i Rauma våren 2025. Formålet med kartleggingen var å kartlegge hvilken kunnskap, kompetanse og rutiner som finnes i kommunen, med relevans for arbeidet med systematisk identifikasjon og oppfølging av utsatte barn. 

For å lese den samlede rapporten fra BTS-undersøkelsen følger du denne lenken: BTS-undersøkelsen - Rauma 2025 (ikke ferdig enda). 

Lover er generelle rettsregler som fastsetter rettigheter og plikter, mens lovverk er en samling av slike lover. En forskrift er en rettslig bindende regulering som må ha hjemmel i lov. 

• Barnehageloven er en lov som regulerer barnehagens virksomhet. Barnehagesektoren styres av denne loven med forskrifter. Barnehageloven er retningsgivende for den daglige driften av barnehagen, og for den pedagogiske tilretteleggingen av barns hverdag. 

Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 

• Barnekonvensjonen (del av menneskerettighetsloven) er den første internasjonale menneskerettighetskonvensjonen som gir barn en spesiell juridisk status. Den stadfester at barn har menneskerettigheter, og krav på spesiell beskyttelse. Alle stater som har sluttet seg til barnekonvensjonen må følge det som står i den. 
• Barneloven er en lov om barn og foreldre, blant annet hvem som regnes som foreldre til et barn, foreldreansvaret, samværsrett og om barns rettigheter. 
• Barnevernsloven har som formål å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Loven skal bidra til at barn og unge møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse. Loven skal bidra til at barn og unge får gode og trygge oppvekstsvilkår.  Barnevernet skal først og fremst være en hjelpetjeneste, men loven åpner for inngripende tvangstiltak i familiesfæren når det er nødvendig for å sikre gode og trygge oppvekstsvilkår. 
• Familievernkontorloven beskriver blant annet hvordan familievernet er en spesialtjeneste som har familierelaterte problemer som sitt fagfelt. Familievernkontorene skal gi et tilbud om behandling og rådgivning der det foreligger vansker, konflikter eller kriser i familien. Familievernkontorene skal foreta mekling etter lov om ekteskap § 26 og barneloven § 51. Familievernkontorene skal bistå der retten oppnevner en ansatt fra familievernet etter barnelova § 65 a. 
• Folkehelseloven skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og som utjevner sosiale helseforskjeller. Loven er tydelig på at alle sektorer, ikke bare helsesektoren, har et ansvar for folkehelsearbeidet. Loven gjelder for båe kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter. Loven setter krav til politisk forankring av folkehelsearbeidet og til en langsiktig, systematisk innsats forankret gjennom mål, strategier og tiltak. 

Forskrift om oversikt over folkehelsen 

Forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger 

• Forvaltningsloven inneholder blant annet bestemmelser om saksbehandling og saksbehandlingstid, om forvaltningens veiledningsplikt, om møter, og forvaltningens plikt til å skrive ned opplysninger og om å bruke fullmektig eller advokat. Forvaltningsloven har bestemmelser om taushetsplikt og hvordan saker skal forberedes når forvaltningen skal treffe enkeltvedtak eller vedta forskrifter. 

Forskrift til forvaltningsloven 

• Helse- og omsorgstjenesteloven er en pliktlov som pålegger kommunene å tilby innbyggerne bestemte helse- og omsorgstjenester. Loven har som mål å sikre gode tjenester til kommunens innbyggere. I tillegg til å pålegge kommunene å tilby bestemte tjenester, stiller loven krav om blant annet tjenestenes forsvarlighet og kvalitet, undervisning av helsepersonell og plikt til å samarbeide med regionale helseforetak. 

Forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten 

Forskrift om øyeblikkelig hjelp døgntilbud 

Forskrift om habilitering, rehabilitering og koordinator 

• Helsepersonelloven beskriver blant annet hvordan helsepersonell uten hinder av taushetsplikt og på eget initiativ, umiddelbart skal melde fra til barneverntjenesten ved mistanke om mishandling, alvorlig omsorgssvikt, alvorlig sykdom eller skade, eller utnyttelse til menneskehandel. De skal også melde fra ved alvorlige atferdsvansker hos barn eller ved mistanke om rusmisbruk hos gravide som kan skade barnet. 
• Helsetilsynsloven har som formål å etablere et statlig tilsyn som bidrar til å styrke sikkerheten og kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten og befolkningens tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten. 
• Integreringsloven har som formål at innvandrere tidlig integreres i det norske samfunnet og blir økonomisk selvstendige. Loven skal bidra til at innvandrere får gode norskkunnskaper, kunnskap om norsk samfunnsliv, formelle kvalifikasjoner og en varig tilknytning til arbeidslivet. 
• Krisesenterloven sitt formål er å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. 
• NAV-loven har som formål å legge til rette for en effektiv arbeids- og velferdsforvaltning, tilpasset den enkeltes og arbeidslivets behov. dette skal være basert på en helhetlig og samordnet anvendelse av arbeidsmarkedsloven, folketrygdloven, lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen og andre lover som forvaltes av arbeids- og velferdsforvaltningen. 
• Opplæringslova er en norsk lov for den offentlige grunnskolen og videregående skolen, samt fore lærebedrifter og voksne over opplæringsalder som ikke har fullført grunnskolen. Loven omfatter også private grunnskoler som ikke er godkjent etter privatskoleloven og hjemmeundervisning. 

Forskrift til opplæringslova 

• Pasient- og brukerrettighetsloven har som formål å sikre pasienter og brukere lik tilgang på helse- og omsorgstjenester med god kvalitet. Loven handler om blant annet rett til helse- og omsorgstjenester, transport, informasjon og innsyn. 
• Plan- og bygningsloven § 5-1  skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstsvilkår og estetisk utforming av omgivelsene. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte. 
• Politiloven formålet med loven er at staten skal sørge for en polititjeneste som samfunnet har behov for. Politiet skal gjennom forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet være et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes rettssikkerhet, trygghet og alminnelige velferd for øvrig. 
• Psykisk helsevernloven har som formål å sikre at etablering og gjennomføring av psykisk helsevern skjer på en forsvarlig måte og i samsvar med menneskerettighetene og grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper. Det er et formål med reglene å forebygge og begrense bruk av tvang. 
• Sosialtjenesteloven sitt formål er å bidra til sosial og økonomisk trygghet, at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Loven skal bidra til at barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Loven skal bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer. 
• Spesialisthelsetjenesteloven beskriver blant annet hvordan de regionale helseforetakene skal sørge for at det inngås samarbeidsavtaler som nevnt i helse- og omsorgstjenesteloven § 6-1. 
• Straffeloven beskriver blant annet hvilke former for vold og overgrep vi har en lovpålagt plikt til å forsøke å avverge at skjer. Plikten utløses i det du får kunnskap om at handlingen vil skje, eller tror at det er mest sannsynlig at handlingen vil skje. 

En veileder omtaler og beskriver et fagområde på et generelt og overordnet nivå. En veileder kan inneholde en eller flere retningslinjer for håndtering av spesifikk problematikk innen et fagområde. 

• Nasjonal veileder for Rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator - Helsedirektoratet 
• Nasjonal veileder for Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme 
• Nasjonal veileder for Pårørendeveileder 
• Nasjonal veileder for Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming 
• Nasjonal veileder for Psykisk helsearbeid barn og unge 
• Nasjonal veileder for Helsetjenester til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente 
• Nasjonal veileder for Oppfølging av personer med store og sammensatte behov 
• Nasjonal veileder for Samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier 
• Veileder Til barnets beste – samarbeid mellom barnehagen og barnevernstjenesten (utgår?) 
• Veileder til Lov og forskrift for Ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten 
• Veileder til Taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt i forvaltningen 
• Prioriteringsveileder for Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten 

Rundskriv inneholder fortolking av hvordan lover og forskrifter skal forstås og praktiseres, og er orienteringer fra departementet til berørte parter. 

• Samarbeid mellom barnevernstenester og psykiske helsetenester til barnets beste 
• Helsetjenestens og politiets ansvar for personer med psykisk lidelse – oppgaver og samarbeid 
• Forebyggende innsats for barn og unge 

Nasjonale faglige retningslinjer inneholder systematisk utviklet faglige anbefalinger som etablerer en nasjonal standard for utredning, behandling og oppfølging av pasientgrupper eller diagnosegrupper. Nasjonale faglige retningslinjer er et virkemiddel for å bidra til at helse- og omsorgstjenestene har god kvalitet, gjør riktige prioriteringer, ikke har ønsket variasjon i tjenestetilbudet, løser samhandlingsutfordringer og tilbyr helhetlige pasientforløp.  

• Tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge 
• Barnevern – tverrfaglig helsekartlegging 
• Politi og barnevern - nasjonale retningslinjer for samhandling (utgår?) 
• Akuttarbeid i barneverntjenesten 
• Barselomsorgen   
• Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge    
• Faglig retningslinje for oppfølging av for tidlig fødte barn 
• Forebygging av kjønnslemlestelse  
• Helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom  
• Lokale folkehelsetiltak – veiviser for kommunen 
• Mat og måltider i skolen 
• Mat og måltider i barnehagen 
• Tannhelsetjenester til barn og unge 0-20 år 

• Fysisk aktivitet i forebygging og behandling 
• Matallergier i barnehager og skoler 
• Selvskading og selvmord – veiledende materiell for kommunene om forebygging 
• Råd til kvinner som ammer 
• Kostråd og næringsstoffer 
• Lokale folkehelsetiltak – veiviser for kommunen 
• Rekvirering av hormonell prevensjon til personer under 16 år 
• Sosiale medier i helsestasjons- og skolehelsetjenesten 
• Psykofarmaka – bruk hos barn og unge 

Nasjonale pasientforløp/pakkeforløp er normerende pasientforløp som beskriver organisering av utredning, behandling og oppfølging, kommunikasjon med pasient og pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider. De skal bygge på nasjonale faglige retningslinjer eller nasjonale faglige råd der det finnes, alternativt på best tilgjengelig kunnskap og faglig konsensus. 

• Barnevern – kartlegging og utredning av psykisk, somatisk og seksuell helse, tannhelse og rus  
• Psykiske lidelser – barn og unge 
• Psykiske lidelser – voksne 
• Rusbehandling (TSB) 
• Somatisk helse og levevaner ved psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer 

• NOU 2017:12 Svikt og Svik 
• NOU 2015:2 – Å høre til – Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø 
• Kunnskapsgrunnlag - Metoder for tidlig identifisering av risiko hos barn og unge 
• Lovendringer møter kommunal hverdag - Delrapport 2 fra evaluering av endringer i velferdstjenestelovene 

Gjeldende Samfunnsplan (2019-2030) for Rauma kommune ble vedtatt i kommunestyret 13.12.19. Dette er en revidert versjon av plana som ble vedtatt i 2013: Samfunnsplan (2014-2025). 

Arbeidet med ny samfunnsplan er i gang, og planen skal vedtas i starten av 2026.  Les mer her.

Kommunale styringsdokument som legger føringer for tjenester i kommunen. Kommunens planer lages ut ifra regionale og lokale forhold, men styres ut fra statlige føringer. 

• Oppvekstplan for Rauma kommune 2023-2033. Dette er en plan med formål om at mål og satsningsområder for oppveksts tjenestene blir tydelig for ansatte og alle de som mottar tjenester fra oss. Planen har i tillegg til hensikt å vise ønskede resultater for oppvekstområdet - altså hva som vil kjennetegne at vi har lykkes og hvilke forutsetninger som vil kunne bidra til å lykkes. Alle som jobber i kommunen eller frivillige lag og organisasjoner, direkte eller indirekte med barn og unge er definert inn under oppvekststjenestene i planen. 
• Handlingsplan for elevens psykososiale læringsmiljø har som mål om at alle elever skal trives på skolen, og ingen skal utsettes for krenkelser, mobbing, trakassering eller diskriminering. Planen inneholder fire satsingsområder: forebygging mobbing og krenkelser, avdekke mobbing, stoppe mobbing og etterarbeid ved mobbing. 
• Handlingsplan for et godt psykososialt barnehagemiljø er et verktøy for alle kommunale og private barnehager i arbeidet med å forebygge og forhindre krenkende ord og handlinger i barnehagen, samt for å oppfylle aktivitetsplikten der barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø. Barnehagenes plikter skal fortsatt ta utgangspunkt i og bygge videre på de prinsippene og føringene som er gitt i rammeplanen. Planen har fokus på forebygging, og legger stor vekt på de ansattes arbeid med egne verdier, holdninger og handlinger for å skape et miljø som legger til rette for vennskap og fellesskap. Det er også tatt med et avsnitt om foreldrerollen, som er viktig i forebyggende arbeid med barn i barnehagen. 4 Det er i tillegg utarbeidet forslag til prosedyrer og idebank med ressurser til bruk for barnehagene, både i arbeidet med forebygging og når aktivitetsplikten trer inn. 
• Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2021 – 2025  har som målsetting å kunne forebygge, avdekke og stoppe vold i nære relasjoner mot personer i alle aldre.  Målrettet forebygging, likeverdige og sammenhengende bistand og effektiv beskyttelse er viktige satsningsområder. Planen har en oversikt over hjelpetilbud som finnes. 
• Boligsosial plan 2022 – 2032 skal være Rauma kommunes grunnlag for strategisk boligplanlegging til aktuelle målgrupper og gi et godt grunnlag for politisk og administrativ bevissthet når det gjelder prioritering og styring av boligutviklingen i Rauma. Målgruppen er vanskeligstilte på boligmarkedet; mennesker med nedsatt funksjonsevne, mennesker med rus- og psykiske helseproblemer og barnefamilier som er økonomisk og sosialt vanskeligstilt. Planen skal inneholde mål med anbefalte tiltak knyttet til; boligsosialt arbeid, utbygging- og tomtepolitikk, boligforvaltning, universell utforming, miljø og ivaretakelse av folkehelseperspektivet. Brukerperspektivet skal være helt grunnleggende for arbeidet. 

Mer informasjon kommer etterhvert ang.

• Helse- og omsorgsplan 
• Folkehelseplan inkl. Plan mot fattigdom 
• Kulturplan 
• Kommuneplanen sin samfunnsdel 
• Barne- og ungdomsplan 
• Plan for kvalifisering av innvandrere i Møre og Romsdal 
• Plan for psykisk helse og avhengighet 
• Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 
• Forebyggende plan 
• ++ 

Budsjett og økonomiplan inneholder kommunens årsbudsjett og økonomiplan, med målene kommunen skal arbeide mot over en fireårsperiode. 

Oversikt over budsjettdokument for Rauma kommune 

En veileder omtaler og beskriver et fagområde på et generelt og overordnet nivå. En veileder kan inneholde en eller flere retningslinjer for håndtering av spesifikk problematikk innen et fagområde. 

Her vil du snart finne oversikt over de kommunale veilederne som f.eks:

• Veileder for bekymring for radikalisering og voldelig ekstremisme 
• ++ 

Kommunens kompetanseplaner skal være retningsgivende for kommunenes strategiske kompetansestyring. Planverket skal også gjenspeile at organisasjonen verdsetter kunnskapsdeling og at prestasjonsmål ikke skal være til hinder for å dele kompetanse. 

Strategisk kompetansestyring innebærer planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltak, slik at organisasjonen og den enkelte medarbeider sikres nødvendig kompetanse for å nå definerte mål. Det vil si å sette organisasjonen i stand til å møte fremtidige rekrutterings- og kompetanseutfordringer på best mulig måte.  

++ 

Mer informasjon kommer.

Mer informasjon kommer.

Mer informasjon kommer.

Her er en samlet oversikt (ikke laget enda) over kommunen sine tverrfaglige og tverrsektorielle møtepunkt på individ- og systemnivå der barn, unge og deres behov står i fokus. Du vil finne mer informasjon om tverrfaglig samhandling på tjenestenivå (lenke til tverrfaglig samhandling på tjenestenivå. Utarbeides delvis av arbeidsgruppa).  

Brukermedvirkning er en lovfestet rett som har som mål å forbedre kvaliteten på tjenestene ved at brukerne får reell mulighet til å påvirke valg og utforming av tjenestetilbudet. Det innebærer at tilbudet så langt som mulig utformes i samarbeid med brukeren, og at det legges stor vekt på brukerens ønsker. Rauma kommune har ulike fora og råd der barn og unge og deres familier har brukermedvirkning. Eksempler på dette er ungdomsråd, kommunestyre og utvalgsmøter. 

Bruker har rett til å medvirke og kommunen har plikt til å involvere brukeren. Barn og unge og deres meninger skal alltid vektlegges i økende grad etter alder og modning i saker som gjelder dem. Brukermedvirkning som rettighet er lovfestet i en rekke lovverk, og er noe som alle tjenester må sørge for å ivareta på best mulig måte. Noen av lovverkene er listet opp under: 

• FNs barnekonvensjon 
• Grunnloven § 104 
• Barnevernloven § 1-4 
• Bruker og pasientrettighetsloven § 3-1 
• Helse og omsorgstjenesteloven § 3-10 
• Barnehageloven kapittel 2 
• Opplæringslova kapittel 10 
• NAV -loven § 6 
• Forskrift om medvirkningsordninger 
• Kommuneloven § 5-12 og § 12-1 

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har laget en veileder om hvordan du kan involvere barn og unge i medvirkningsprosesser på systemnivå. Målgruppen for veiledningen er ansatte i statsforvaltningen, fylkeskommuner og kommuner. 

Veilederen inneholder: 

• Beskrivelse av retten til medvirkning generelt. 
• Ulike tilnærmingen og prinsipper for gode medvirkningsprosesser på systemnivå. 
• Sjekkliste for hvordan man kan ivareta disse prinsippene. 

Lenke til veilederen «Prinsipper og råd: barn og unges medvirkning» finner du her. 

Veilederen slår fast noen prinsipper for medvirkningsprosesser som inkluderer barn og unge. Prosessene skal være:  

Åpne og informative 

Barn og unge skal informeres om sin rett til fritt å gi uttrykk for sine synspunkter og at disse synspunktene skal tas på alvor. De må få vite hvordan denne medvirkningen skal skje, og dens omfang, formål og mulige følger. 

Frivillige 

Barn og unge skal aldri tvinges til å gi uttrykk for synspunkter mot sin vilje, og de skal gjøres oppmerksom på at de kan reservere fra deler av prosessen eller trekke seg på et hvilket som helst tidspunkt. 

Basert på respekt 

Barn og unges synspunkter skal behandles med respekt, og de skal gis anledning til å komme med idéer og anbefalinger.  

Relevante 

Barn og unge må få uttrykke seg om tema som har relevans for deres liv. Det skal være rom for at barna kan framheve og ta opp spørsmål som de selv vurderer som relevante og viktige. 

Barnevennlige  

Omgivelsene og arbeidsmetodene skal tilpasses alder og utviklingsnivå. Det skal være tilstrekkelig tid og ressurser tilgjengelig for å sikre at barn og unge kan forberede seg skikkelig, og at de er trygge på prosessen. Det må tas hensyn til behov for støtte og tilrettelegging.  

Inkluderende 

Retten til medvirkning gjelder alle barn i alle aldre, og skal være basert på like muligheter for alle, uten diskriminering av noe slag. Det skal tas hensyn til den sosioøkonomiske, miljømessige og kulturelle bakgrunnen til barn og unge. 

Støttet av opplæring 

Voksne må være godt forberedt og ha nødvendig kunnskap og kompetanse for å kunne legge til rette for at barn og unge kan medvirke på en god måte. Barn og unge kan også bidra som veiledere og tilretteleggere for å fremme god medvirkning, og bør gis muligheter for å styrke egen bevissthet og kompetanse om sine rettigheter. 

Sikre og sensitive med hensyn til risiko 

I noen situasjoner kan det være svært risikofylt for barn og unge å uttrykke seg. Voksne har et ansvar for å minimere risikoen for at barn blir utsatt for vold, utnyttelse eller andre negative konsekvenser på grunn av sin medvirkning.  

Etterrettelige 

Evaluering, oppfølging og tilbakemeldinger er viktig. Barn og unge har rett til tydelige tilbakemeldinger på hvordan deltakelsen deres har preget utfallet og hva som er resultatet av prosessen de har vært del av. Barn og unge bør kunne evaluere prosessen, og om mulig delta i oppfølgingsarbeid.  

Nederst i veilederen Prinsipper og råd: Barn og unges medvirkning på systemnivå, finner du en sjekkliste som kan benyttes før, under og etter når barn og unges involveres i utredninger og beslutninger. 

Rauma ungdomsråd skal fremme barn og unges interesser i kommune. Ungdomsrådet består av ungdommen i alderen x-x år som er bosatt i Rauma kommune. 

Ungdomsrådet er ett av flere viktige talerør for barn og unge. Ungdom fra hele kommunen er med i rådet, og disse blir valgt ut fra sin skole til å representere seg og sine medelever. De skal jobbe med aktuelle saker og problemstillinger som angår barn og unge i vår kommune, og har gjennom uttalelser mulighet til å påvirke beslutninger som blir gjort. 

Ungdomsrådet skal arbeide for et positivt oppvekstmiljø gjennom aktiviteter og tiltak for alle barn og unge i hele kommunen, og ungdomsbehov skal vektlegges ved planlegging av infrastruktur. Ungdomsrådet har talerett i kommunestyret og kommunestyret har en politisk observatør i ungdomsrådet. 

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har laget en Veileder i arbeidet med ungdomsråd 

Rutine for valg og sammensetting for ungdomsråd finner du her: informasjon kommer.

Mer om representanter, møter og sakspapir finner du her (informasjon kommer).

Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne skal blant annet gi råd, drøfte saker, informere og samordne, og bidra til å gi funksjonshemmede en bedre hverdag. 

Rådet skal sørge for: 

• At synspunktene og behovene til personer med nedsatt funksjonsevne blir tatt hensyn til i kommuner og fylkeskommuner. 
• En organisert og strukturert medvirkning i saker som har stor betydning for personer med nedsatt funksjonsevne. 

Rådets oppgaver: 

• Være rådgivende ovenfor fylkeskommunen, statlige etater på fylkesnivå, kommuner og andre offentlige instanser og institusjoner 
• Drøfte saker av betydning for personer med nedsatt funksjonsevne 

Mer informasjon om medlemmer, møter og sakspapirer kommer her.

Mer informasjon kommer.

Internkontroll skal sørge for at vedtatte prosedyrer følges og at pålagte og planlagte oppgaver gjennomføres. 

I x kvalitetssystem, som Rauma kommune bruker, skal avvik meldes inn og håndteres. 

Kommunen har også tilsyn fra eksterne instanser. 

Ved et tilsyn vil en instans i offentlig forvaltning undersøke om kommunen holder seg til lov og regelverk og at kommunen yter de tjenester som innbyggerne har krav på. Statsforvalteren i Møre og Romsdal er tilsynsmyndighet i Rauma kommune. De statlige tilsynsetatene som fører tilsyn med kommuner gjennom Statsforvalteren er Utdanningsdirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Miljødirektoratet og Statens helsetilsyn. 

En rekke statlige tilsynsetater fører også tilsyn direkte med kommuner. Disse er Arbeidstilsynet, Mattilsynet, Datatilsynet, Arkivverket, Kystverket, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Kartverket.