Ideen om Det umulige huset ble til etter at Rauma kommunestyre bevilget 250.000 kroner til ungdomstiltak. 

Prosjektet ble lagt under kulturavdelingen i kommunen og fra å tenke en møteplass for ungdom, ble ideen om en helhetlig ungdomssatsing til.

Løfter sammen 

Rauma Næringslag hadde lenge tenkt på hvordan de kunne bidra for ungdom, og ble gira på tanken om et bredt samarbeid for unge i Rauma. 

Prosjektet ble rigget på en måte som ville sikre bred forankring, langsiktig drift og mulighet for å hente inn eksterne midler. Erfaringene fra etableringen av Rauma kulturhus og Astero Rauma AS ble nyttige i prosessen. Det førte til etableringen av Det umulige huset AS (ideelt selskap) som er eid 40 prosent av Rauma kommune, 40 prosent av Rauma Næringslag og 20 prosent av RaumaRock.

Tegningene er av Michael Da Broi

Strukturen

Prosjektet er tenkt bygd opp på følgende måte:

Det umulig huset AS kjøper, utvikler og eier bygget.

Rauma kommune leier bygget av DUH AS, og i tillegg til kjernevirksomheten med ungdomsarbeid, vil BUA være en del av Det umulige huset.

Det umulige prosjektet er en forening som vil stå for mye av aktiviteten i bygget. Foreningen er registrert i frivillighetsregisteret og vil kunne søke på prosjektmidler som kommunen ikke har tilgang på.

Det umulige huset har en egen hjemmeside: DUH

Det viktigste

Et veldig viktig element er at ungdommene selv skal utvikle Det umulige huset, og til våren starter et omfattende involveringsarbeid med ungdommene på tvers av kommunen. En slik satsing hvor kommune, næringsliv og frivillighet går sammen for ungdom har vakt oppsikt nasjonalt og MR fylkeskommune vil forske på prosjektet.

Det umulige huset vil være kjernen i ungdomsarbeidet, og det er essensielt at ungdommene får sin egen plass. En plass med uante muligheter for utfoldelse, men også en plass de kan gjøre ingenting – sammen med andre.