Du starter å undre deg over et barns/en ungdoms/en gravids/ en families trivsel, helse, utvikling, samspill eller livssituasjon. 

Hvordan?

I møte med den det gjelder, eller på bakgrunn av informasjon fra andre.
Husk at bare du eier din undring – den er subjektiv og et viktig verktøy.

Hvem?

Alle medarbeidere.

Verktøy

• Kjennetegn på at barn og unge har det bra
• Observasjonspunkter å være oppmerksom på hos barn/unge som vekker undring eller bekymring

Konkretiser undringen eller bekymringen for deg selv. Ved behov, drøft med en kollega.

Hvordan?

1. Skriv ned observasjoner, situasjoner, informasjon og handlinger som leder til undring, bekymring eller spørsmål vedrørende individets trivsel, helse, utvikling, samspill eller livssituasjon. Vær så konkret som mulig.
2. Del din undring og dine observasjoner med en leder/kollega. Det kan hjelpe deg i konkretiseringen. Husk at du eier uroen selv om andre kanskje ikke er enig med deg.

Ved mistanke om vold og overgrep mot barn:

• Husk at alle som arbeider med barn har ansvar for at de har det bra. Har du mistanke om at et barn blir utsatt for vold eller overgrep kan du være den eneste som kan tale barnet sin sak. TØRR DET!
• Ved mistanke om vold eller overgrep skal du ta direktekontakt med Politi (112), barnevernstjenesten (x) eller Barnevernvakta (976 01 616)

Hvem?

Medarbeideren som eier undringen.

Verktøy

• Undringsnotat
• Risiko- og beskyttelsesfaktorer - en sjekkliste
• Ved mistanke om vold mot barn kan dette flytskjemaet være til hjelp.
• Ved behov for mer kunnskap om Vold i nære relasjoner, se NKVTS – En veileder om vold i nære relasjoner

Del undringen din med nærmeste leder ved første anledning. Dersom saken skal tas videre, avgjør dere hvem som tar kontakt med den det gjelder / foresatte.

Hvordan?

x

Hvem?

Medarbeideren som eier undringen.

Verktøy

x

Inviter og gjennomfør samtale med den det gjelder / foresatte senest 4 uker etter at uroen har oppstått.
Der deler du undringen din på en respektfull måte, som opprettholder muligheten for videre samarbeid.
Hovedregelen er at barn skal høres direkte, ikke via andre voksne

NB! Ved mistanke om vold og overgrep mot barn:

• Husk at alle som arbeider med barn har ansvar for at de har det bra. Har du mistanke om at et barn blir utsatt for vold eller overgrep kan du være den eneste som kan tale barnet sin sak. TØRR DET!
• Ved mistanke om vold eller overgrep skal du ta direktekontakt med Politi (112), barnevernstjenesten (x) eller Barnevernvakta (976 01 616)

Hvordan?

• Forbered deg på samtalen
• Drøft med en kollega
• Øv gjerne på samtalen sammen med en kollega
• Gjennomfør samtalen

Hvem?

Medarbeider som eier undringen (evt. avklares i enkelte tjeneste).

Verktøy

Samtalekart barn (PDF, 242 kB) (Eksempel)

Anbefalte nettressurser

• Barnehage - Dialogmodellen og Skole - Dialogmodellen
• Barn og unges rett til medvirkning (bufdir.no)
• Barnekonvensjonen i saksbehandlinga (udir.no)
• SNAKKE - lar deg øve på viktige samtaler med barn og ungdom

I samtalen med den det gjelder / foresatte blir det drøftet om det er grunn til å gå til videre oppfølging.

Hvordan? (forslag 1)

• Dersom det er behov for å sette i gang tiltak i egen tjeneste/virksomhet, gå videre til Nivå 1: Arbeid i egen tjeneste / tjenesteinternt tiltaksarbeid i handlingsveilederen. NB! Også på Nivå 1 er det fullt mulig å søke råd og veiledning hos andre tjenester / avdelinger uten at det blir opprettet et tverrsektorielt samarbeid. Husk da å få samtykke fra den det gjelder / foresatte dersom saken ikke skal drøftes anonymt. Dersom det ikke er nødvendig å sette inn tiltak, avslutt saken.
• Er det behov for å hente inn ekstern hjelp utenfor gjeldende tjeneste, gå til Nivå 2: Enkelt tverrfaglig samarbeid med en eller flere tjenester. Husk å innhente samtykke fra den det gjelder / foresatte om å ta saken videre.

Hvem?

Medarbeider som eier undringen (evt. avklares i enkelte tjeneste).

Verktøy

Samtykkeskjema (mer informasjon kommer)

Dersom det ikke er grunnlag for videre oppfølging, lukker dere saken og arkiverer aktuelle dokumenter i aktuelt fagsystem.

Hvordan?

• Følg egen tjenestes rutiner for å dokumentere.
• Takk de involverte for godt samarbeid.
• Minn den det gjelder / foresatte om at de er velkomne til å be om hjelp dersom det skulle oppstå nye vansker på et senere tidspunkt.

Hvem?

Medarbeider som eier undringen (evt. avklares i enkelte tjeneste).

Gå gjennom grunnlagsmaterialet fra nivå 0. Definer problemstilling sammen med barnet/ungdommen/foresatte/den gravide.

Støttespørsmål

• Hva handler det om?
• Hva gjør at dette oppfattes som et problem?
• Mulige årsaker.
• Hva er viktig for deg/dere?
• Hva ønsker du/dere skal skje?

Hvem

Den som eier undringer / evt. avtalt ansatt

Verktøy

• Risiko- og beskyttelsesfaktorer - en sjekkliste 
• Samtykkeskjema

Et helt sentralt utgangspunkt for tidlig innsats er at barn, ungdom, foresatte, gravide og fagpersoner har felles forståelse av hva som er brukerens behov. Når dette er avklart, bli enige om mål og planlegg innsatsen dere skal gjøre sammen med den/de det gjelder. 

Hvordan

1.Drøft problemstillingen sammen med den det gjelder / foresatte, med mål om å skape en felles forståelse.

• Har barna/ungdommene og de foresatte felles forståelse?
• Har familien og fagpersonene felles forståelse?
• Har den gravide (og evt. partner) og fagpersonene felles forståelse?
• Ta eventuell uenighet opp med egen leder for faglig støtte og veiledning. 
• Vurder om samtalen med barn og foresatte skal gjøres sammen eller hver for seg.
• Ivareta barns rett til å bli hørt. Barnets beste er et grunnleggende hensyn ved alle innsatser tjenestene gjør.

2. Bli enige om mål og planlegg innsatsen dere skal gjøre sammen med den det gjelder / foresatte.

• Bli enige om mål og innsatser i felleskap, og lag en plan. Avklar hvem som er ansvarlig for hva.
• Avtal neste møte for evaluering av planen.
• Det som er avtalt referatføres. Følg rutinene for dokumentasjon i egen tjeneste.

Hvem

Den som eier undringer / evt. avtalt ansatt

Støttespørsmål

• Hva er viktig for deg/dere?
• Hva ønsker du/dere skal skje?

Verktøy

• Risiko- og beskyttelsesfaktorer - en sjekkliste 
• Samtykkeskjema

Anbefalte nettressurser

• Barnehage - Dialogmodellen og Skole - Dialogmodellen
• SNAKKE - lar deg øve på viktige samtaler med barn og ungdom
• Barn og unges rett til medvirkning (bufdir.no)
• Barnets beste og retten til å bli hørt (udir.no)
• Innledning - Samarbeid til barns beste - Helsedirektoratet

Bli enige om mål og planlegg innsatsen dere skal gjøre sammen med barnet/ungdommen og foresatte. 

Hvordan?

• Vurder om samtalen med barn og foreldre skal gjøres sammen eller hver for seg.
• Legg til rette for at barnet/ungdommen får si sin mening, men la det være valgfritt.
• Bli enige om mål og innsatser i fellesskap, og lag en plan.
• Avtal neste møte og evaluering av planen.
• Avklar hvem som er stafettholder for familien videre.
• Det som er avtalt referatføres. Følg rutiner for dokumentasjon i egen tjeneste.

Hvem?

Den som eier uroen ev. leder.

Verktøy

• Referatmal (DOCX, 73 kB)
• Gode møter i Rauma kommune

Anbefalte nettressurser

• Barnehage - Dialogmodellen og Skole - Dialogmodellen
• Barn og unges rett til medvirkning (bufdir.no)
• Barnekonvensjonen i saksbehandlinga (udir.no)
• SNAKKE - lar deg øve på viktige samtaler med barn og ungdom

Du iverksetter tiltakene dere har planlagt.

Hvordan?

Du dokumenterer tiltakene iht. tjenestenes rutiner

Hvem

Den som eier undringer / evt. avtalt ansatt

Verktøy

• Referatmal (DOCX, 73 kB)

Du evaluerer tiltak(ene) - har vi nådd målet?

Hvordan?

1. Inviter til samarbeidsmøte.
2. Ta utgangspunkt i bekymringen, målene og tiltakene som ble avtalt.

Hvem

Den som eier undringer / evt. avtalt ansatt

Verktøy

• Referatmal (DOCX, 73 kB)

Anbefalte nettressurser

Barnehage - Dialogmodellen og Skole - Dialogmodellen

SNAKKE - lar deg øve på viktige samtaler med barn og ungdom

Barn og unges rett til medvirkning (bufdir.no)

Barnets beste og retten til å bli hørt (udir.no)

Samordningsplikt for kommunen - Helsedirektoratet

På bakgrunn av evalueringen dere har gjort, fatt en beslutning om veien videre. 

Hvordan?

Det er fire mulige utfall av evalueringen:

1. Tiltakene har hatt ønsket effekt, det er ikke lenger grunn til å bekymre seg. Dokumenter dette i aktuelt fagsystem og avslutt saken.
2. Tiltakene har effekt, men dere er fremdeles ikke i mål og arbeidet fortsetter. Sett frist for ny evaluering.
3. Man ser at tiltakene ikke har gitt ønsket effekt, men vurderer at det kan iverksettes andre tiltak innen egen tjeneste. Gå tiltak til nivå 1 - trinn 2/3.
4. Tiltakene har ikke gitt ønsket effekt. Dere ser behov for hjelp fra andre tjenester og drøfter videre innsats. Vurder om saken skal meldes inn i ressursteam for helsestasjon, barnehage eller skole. Vurder andre aktuelle samarbeidsstrukturer i henhold til BTS-modellen. Dersom ingen fastsatte strukturer er aktuelle - bestem aktuelle samarbeidspartnere og inviter disse til aktuelt møte (se Ulike typer tverrfaglige møter under verktøy) på nivå 2. Husk samtykke fra foresatte / den det gjelder dersom andre samarbeidsparter skal involveres.

Dersom veien videre fortsatt er uklar kan man kontakte den tverrfaglige konsultasjonsfunksjonen for råd og veiledning (per nå ikke opprettet).

NB! Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedkommer det og barnets meninger skal vektlegges.

Hvem

Den som eier undringer / evt. avtalt ansatt

Verktøy

• Veileder for ressursteam helsestasjon, barnehage og skole.
• Samtykkeskjema
• Samarbeidsarenaer
• Ulike typer tverrfaglige møter
• Stafettlogg rutiner

Anbefalte nettressurser

Barnehage - Dialogmodellen og Skole - Dialogmodellen

SNAKKE - lar deg øve på viktige samtaler med barn og ungdom

Barn og unges rett til medvirkning (bufdir.no)

Barnets beste og retten til å bli hørt (udir.no)

Samordningsplikt for kommunen - Helsedirektoratet

Du tar kontakt med 1-2 tjenester som barnet, ungdommen og foresatte ønsker skal involveres.

Hvordan?

• Samtykket fra familien forteller hvem du kan kontakte og hvilken informasjon som kan utveksles.
• Presenter det du vet om barnet/ungdommens/foresattes behov og inviter til samarbeid. 
  Å drøfte med andre fagpersoner kan gi nye og verdifulle perspektiver
• Tenk gjennom mulige tiltak i forkant av møtet og hvordan barnets rett til medvirkning best ivaretas.
• Bruk malen og planlegg samarbeidsmøtet. Møtemalen skal sikre involvering og et felles mål for møtet.
• Opprett Stafettlogg dersom aktuelt (se egne rutiner)

Hvem?

Stafettholder, på vegne av den det gjelder / annen avtalt ansatt

Verktøy

• Gode møter i Rauma kommune (eksempel)
• Stafettlogg rutiner

Anbefalte nettressurser

• Barn og unges rett til medvirkning (bufdir.no)
• Barnets beste og retten til å bli hørt (udir.no)
• Samarbeid på individnivå - Helsedirektoratet

Inviter til samarbeidsmøte med barnet/ ungdommen / foresatte og aktuelle tjenester.
I møtet blir dere enige om mål for innsatsen, planlegger tiltakene og hvem som gjør hva.

Hvordan?

Sjekk at dere har felles forståelse av barnets/ungdommens/foresattes behov – for å sikre felles utgangspunkt, felles mål og felles forståelse av ressurser og behov.

• Bli enige om hvilke mål dere jobber mot
• Drøft hva dere kan gjøre for å nå målene og lag en plan.
  • Vi anbefaler innsats både hjemme, i barnehagen/på skolen og i fritiden.
  • Også barnet/ ungdommen kan ha ansvar for en innsats. 
• Avtal neste møte og hvordan dere kan evaluere innsatsen.
• Avklar hvem som er stafettholder i det videre arbeidet

Hvem?

Stafettholder, på vegne av den det gjelder.

Verktøy

Referatmal (DOCX, 73 kB)

Barns beste-vurdering (PDF, 73 kB)

Anbefalte nettressurser

• SNAKKE - samtalehjelp til deg som er bekymret for et barn
• Lytt til barna - om barnekonvensjonen i saksbehandling
• Barn og unges rett til medvirkning (bufdir.no)

Alle involverte gjør sin del at det som er avtalt.

Hvordan?

• Gjennomfør tiltakene beskrevet i planen.
• Informer stafettholder dersom det oppstår hindringer eller endringer.

Hvem?

Alle som har ansvar for et tiltak. Stafettholder har oversiktsansvar.