Om undersøkelsen

Undersøkelsen er gjennomført over telefon og består av et utvalg på 400 personer over 18 år fra Rauma kommune. Intervjuene ble gjennomført i perioden 6. oktober-14. oktober 2021. Utvalget er vektet på kjønn og alder, for best mulig å gjenspeile den faktiske populasjonen. Resultatene sammenlignes med resultatene fra tilsvarende undersøkelse i Rauma i 2019, samt et landssnitt.

Innbyggerne stilles spørsmål knytta til fem indekser; kommunale tjenester, tilbud og muligheter, trygghet i hverdagen, demokrati og kommunen som organisasjon. I tillegg stilles det spørsmål om tilknytning og tilhørighet. Resultatene fra disse spørsmålene danner en borgerskår det 0 er dårligste skåre og 100 er best.

-  Jeg er først og fremst glad for at totalresultatet viser at innbyggerne våre er veldig fornøyde med å bo og leve i den flotte kommunen vår. Det er veldig mye som fungerer veldig bra og som har positiv utvikling. Samtidig ser vi at det på noen områder med forbedringspotensial, blant annet innenfor noen av tjenestene våre. Jeg tror nok resultatene på flere av områdene vi skårer dårlig på, preges av utfordringer vi har hatt innenfor enkelte tjenester, samt en stor omstillingsjobb vi står i. Disse resultatene, sammen med andre undersøkelser som Kommunebarometer, Kommune-NM og Kostra, vil være nyttige bidrag i jobben med å planlegge og prioritere hva vi må fokusere på videre, sier kommunedirektør Toril Hovdenak.

Kort om resultatene

Kommunale tjenester

Totalt sett har innbyggerne et middels godt inntrykk av de kommunale tjenestene (63). Resultatet er litt lavere enn resultatet for Norge (67) og Rauma 2019 (66). Best ut kommer drikkevannet, med en skåre på 92. Deretter følger renovasjon (74), barnehagetilbudet (74), grunnskolen (73), avløpssystemet (71) og næringsutvikling (70).  Når det gjelder næringsutvikling, har det vært en positiv utvikling siden 2019, og skåren er høyere enn resultatet på landsbasis. Rauma skårer kun middels godt når det gjelder kommunalt kulturtilbud (63) og helsetjenester (60). Rauma oppnår svake resultater på veger (50), eldreomsorg (48) og byggesaksbehandling (39).

Tilbud og muligheter

Totalt sett oppnår Rauma kommune et forholdsvis godt resultat på tilbud og muligheter (65). Resultatet er omtrent likt som i 2019 (63) og i Norge (67). Innbyggerne er svært tilfredse med kommunen når det gjelder natur-og friluftsliv (98) og turisttilbudet (88). Rauma oppnår også et godt resultat når det gjelder muligheten til å drive næringsvirksomhet (70).  Alle resultatene ligger høyere enn landsnittet, og på turisttilbud har det dessuten vært en positiv utvikling siden 2019 (81).

På utdanningstilbud (52) og ungdomstilbud (45) er det ganske dårlige resultater, og det er på kollektivtilbud at Rauma oppnår det svakeste resultatet (35).  Resultatene på disse tre områdene er omtrent som i 2019, men markant lavere enn for Norge totalt sett.

Trygghet i hverdagen

Rauma oppnår et godt resultat på indeksen Trygghet i hverdagen (74). Resultatet er omtrent som i 2019 og noe høyere enn snittet for Norge (70). Innbyggerne er svært trygge på at de ikke blir utsatt for kriminalitet der de bor (85). Resultatet er bedre enn i 2019 (80), og betydelig bedre enn for Norge totalt sett (72). Videre føler innbyggerne seg forholdsvis trygge på at de vil få forsvarlig behandling om de skulle bli syke (69), samt at kommunen har beredskap til å håndtere krisesituasjoner (67). Resultatet for krisehåndtering er det sjette beste som er målt i Borgerundersøkelsen i landet.

Demokrati

Innbyggerne er i liten grad tilfredse med demokratiet i kommunen (52). Samtidig er resultatet er betydelig bedre enn Norgessnittet (43), og en fin fremgang fra resultatene i Rauma i 2019 (49). Her måles tillit til politikerne, lytting til innbyggerne og innbyggernes opplevelse av innflytelse.

Kommunen som organisasjon

Som organisasjon skårer Rauma kommune litt under middels godt (58). Denne skåren er på samme nivå som i 2019 og gjennomsnittet for Norge. Her måles miljøbevissthet, samfunnsansvar og etikk, informasjon til innbyggerne, det kommunale tjenestetilbudet og generell drift.

Tilknytning og tilhørighet

Innbyggerne føler meget stor tilknytning og tilhørighet til Rauma (82),og i enda større grad enn i 2019 (75). Skåren for tilhørighet er også betydelig høyere enn landssnittet (69). Innbyggere svarer i stor grad at det er høy sannsynlighet for at de bor i kommunen om fem år (90), og de vili stor grad anbefale Rauma kommune som bosted (77). Både når det gjelder sannsynligheten for å bli boende og anbefaling som bosted, er det betydelig bedre resultat i Rauma enn det er på landsbasis. Resultatet for bostedslojalitet er det beste som er målt i en borgerundersøkelse i landet.

Sentrumsattraktivitet

Innbyggerne ble også spurt om hvor attraktivt de synes sentrum av Rauma kommune fremstår i dag. Resultatet  for sentrumsattraktivitet( 62) er bedre sammenlignet med 2019 (58). Resultatet er det beste som er målt i Borgerundersøkelsen i landet.

- Sentio Research har målt Borgerundersøkelsen i en rekke kommuner siden oppstarten av undersøkelsen i 2010, og har aldri tidligere målt så gode skårer som det Rauma oppnår for drikkevannet og sentrumsattraktivitet, sier Arve Østgaard i Sentio Research.

Andre generelle tendenser

• De eldste målgruppene er mer fornøyde enn de yngre målgruppene.
• Innbyggere i Eidsbygda, Åfarnes, Mittet, Måndalen er mindre fornøyde enn i resten av kommunen.

Fullstendig rapport fra undersøkelsen fra 2021 og tidligere resultater finner du her.