Om undersøkelsen

Utvalg

Undersøkelsen er gjennomført blant et tilfeldig utvalg som består av 1449 innbyggere i Rauma kommune, alle i alderen 18 år og eldre. Totalt ble undersøkelsen sendt ut til 3 432 telefonnummer til innbyggere i Rauma kommune. Av de svarte 43,1% på undersøkelsen. Resultatene er vektet på kjønn og alder, slik at utvalget best mulig skal gjenspeile fordelingen på kjønn og alder i befolkningen (også kjent som populasjonen) i Rauma kommune. Intervjuene er gjennomført på respondentens telefon etter invitasjon på SMS. Deltakerne svarte på undersøkelsen i perioden fra 07.11.2023-16.11.2023.

Presentasjon av Resultatene

I undersøkelsen har respondentene vurdert ulike områder knyttet til Rauma kommune på en skala fra 1 til 5, for eksempel fra 1 - «Svært misfornøyd» til 5 - «Svært fornøyd». I denne rapporten er svarene kodet om til standardiserte gjennomsnitt på en skala fra 0 til 100, der 0 er det dårligste resultatet og 100 er det beste resultatet. Hensikten med dette er å forenkle tolkingen av resultatene, blant annet når en sammenligner resultatene til ulike grupper. Se lysbilde «Borgermodellen» for en forklaring av målene i undersøkelsen og tolking av resultatene.

Testing av signifikans

Det er gjennomført signifikanstesting av forskjeller mellom resultatene til Rauma og tidligere undersøkelser, samt gjennomsnittet for kommuner med mellom 5.000 til 14.999 innbyggere. Hensikten med denne testen er å undersøke om resultatene til en undergruppe er forskjellige fra motsatsen (alle de som ikke tilhører samme kategori). For eksempel om innbyggerne under 30 år svarer forskjellig fra de som ikke er under 30 år, eller om det er signifikant forskjell mellom svarene i Rauma fra 2021 og svarene til like store kommuner. Signifikanstestingen gjøres for hvert spørsmål, og forskjellen som er nødvendig for at noe markeres som signifikant kan variere mellom spørsmålene. En forskjell på 3 kan være signifikant i ett spørsmål, men ikke i et annet et, da slingringsmonnet øker hvis respondentene i samme gruppe svarer veldig annerledes, eksempelvis hvis noen er svært uenige og andre er svært enige. Dersom en forskjell er statistisk signifikant, kan vi med 95 prosent sikkerhet hevde at den er reell i populasjonen og ikke skyldes tilfeldigheter i utvalget.

Feilmarginer ved fordelinger

Figuren viser hvordan feilmarginene utvikler seg ved ulike utvalgsstørrelser og fordelinger.

I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger. Størrelsen på feilmarginen avhenger av utvalgets størrelse, og av resultatet i utvalget. Jo mer prosenten som har en bestemt egenskap, nærmer seg 50, dvs. jo mer heterogent utvalget er, desto større feilmargin må vi regne med. I denne undersøkelsen med et utvalg på 1449, vil feilmarginene variere fra 1,5 prosentpoeng ved en 10/90-fordeling til 2,6 prosentpoeng ved en 50/50-fordeling.

Borgermodellen

Hovedmål

Hovedmålene i borgerundersøkelsen er Borgerskåren og de to samlemålene Tjenestetilfredshet og Omdømme.

Indekser

De fem indeksene er satt sammen av spørsmålsgrupper som dekker underliggende tema.

•Spørsmålene i indeksene Kommunale tjenester og Tilbud og muligheter utdyper Samlemål 1: Tjenestetilfredshet.

•Spørsmålene i indeksene Tilbud og muligheter, Trygget i hverdagen, Demokrati og Kommunen som organisasjon utdyper Samlemål 2: Omdømme.

Kontrollmål

Tilknytning og tilhørighet er et enkeltstående spørsmål som handler om innbyggernes følelsesmessige tilknytning og tilhørighet til kommunen og til lokalsamfunnet. Det spørres også om innbyggerne anbefaler kommunen som bosted, og om de ser for seg å bo i kommunen om fem år.

Resultat

Resultatene vises som standardiserte gjennomsnitt, der 0 er dårligste skår og 100 er beste skår. «Vet ikke» er tatt vekk. Til venstre ser en hvordan en kan tolke skårene. Merk at dette er en veiledende tolking. 

Oppsummering

Raumas resultater i 2023 presenteres med fet skrift. Når resultater presenteres som lavere eller høyere er det statistisk signifikant lavere eller høyere. Hvis resultat er tilsvarende betyr det at det ikke er signifikante forskjeller, selv om det kan være en forskjell i skår er den ikke statistisk signifikant.

Hva viser resultatene?

Hovedresultat

Jevnt over er det gode resultater for Rauma i 2023. Den samlede kommunevurderingen (75) er tilsvarende Raumas resultat i 2021, og signifikant høyere enn den for like store kommuner (med mellom 5.000 til 14.999 innbyggere) på 63. Total tilfredshet (borgerskåren) er på 77, tilsvarende som i 2021 (77), og signifikant høyere enn i like store kommuner. Samlemålet for omdømme (72) er også tilsvarende som resultatet i 2021 (71), og signifikant høyere enn i like store kommuner. Skåren for samlemål 1: tjenestetilfredshet (64), er tilsvarende som i 2021 og i like store kommuner (hhv. 60 og 62). Rauma skårer signifikant høyere (77) på trygghet enn i 2021 (74) og i like store kommuner (69). På tilbud og muligheter er skåren i 2023 (62) lavere enn i 2021 (65), men indeksen er også noe annerledes og sammenligning bør gjøres forsiktig. Også indeksen for inntrykket av kommunen som organisasjon har endret seg fra 2021 (59), men i 2023 gir dette et bedre resultat (63). På spørsmålet om man vil anbefale kommunen som bosted skårer Rauma 73, signifikant høyere enn i like store kommuner, men lavere enn i 2021 (77). På spørsmålet om hvor stor grad av tilknytning man føler til kommunen sin skårer Rauma det samme i 2023 som i 2021 (82), men signifikant høyere enn like store kommuner (58). Tilknytning til lokalsamfunnet ble ikke spurt om i 2021, men også her skårer Rauma (81) klart bedre enn like store kommuner (59). På spørsmålet om hvor sannsynlig det er at man bor i kommunen om 5 år, får Rauma en skår på 87, signifikant høyere enn like store kommuner (74), men tilsvarende som i 2021. Til sist skårer Rauma 56 på sentrumsattraktivitet, lavere enn i 2021 (62), men tilsvarende som like kommuner.

Tilbud og muligheter

På samlemålet for tilbud og muligheter har Rauma en lavere skår i 2023 (62) enn i 2021 (65) og tilsvarende som i like store kommuner (62). Merk at spørsmålene som inngår i indeksen har endret seg noe og sammenligning med 2021 bør gjøres forsiktig for samlemålet. Sammenlignet med 2021 skårer Rauma dårligere på turisttilbudet (73 i 2023 og 88 i 2021) , men bedre enn like store kommuner (58). Kulturtilbudet i Rauma skårer 70, bedre enn i 2021 (65) og i like kommuner (56). Inntrykket av muligheten til å drive næringsvirksomhet har gått ned siden 2021, (58 i 2023 og 70 i 2021). Tilrettelegging for natur- og friluftsliv har endret formulering siden 2021, hvor det nå ble spurt om inntrykket av tilrettelegging for natur- og friluftsliv, hvor det i 2021 kun ble spurt om inntrykket av natur- og friluftsliv. Målet for 2023 er dermed noe Rauma selv har kontroll over, tilrettelegging for natur- og friluftsliv kan man jobbe med, der en skår på hvor tilfreds man er med natur- og friluftsliv generelt vil være vanskelig å jobbe med. Det er dermed en lavere skår i 2023 (73 enn i 2021, 88), men det er en signifikant bedre skår enn i like store kommuner (58). Spørsmålet om inntrykket av barne- og ungdomstilbudet har også endret ​seg fra 2021 til 2023, hvor det før kun var ungdomstilbud, men nå også inkluderer tilbud for barn. Denne skåren har forbedret seg, fra 45 i 2021 til 53 i 2023, men også her må man ta forbehold i sammenligningen. Til sist skårer Rauma bedre på jobbmuligheter (65) enn like store kommuner og tilsvarende som i 2021 (62). Rauma skårer lavere enn like store kommuner på boligtilbudet (51 mot 63), et spørsmål som ikke ble stilt i 2021. Inntrykket av kollektivtilbudet har gått opp siden 2021, fra 35 til 41, et tilsvarende resultat som i like store kommuner.

Tjenester i kommunen

På tjenestene i kommunen har Rauma en snittskår på 64, tilsvarende som i 2021 (63) og kommuner av samme størrelse (63). Rauma skårer lavere enn 2021-resultatet på veier (45, mot 50) og næringsutvikling (61 mot 70), men tilsvarende som like store kommuner. Sammenlignet med 2021 skårer Rauma bedre på gang- og sykkelstier (45 mot 41), men lavere enn like store kommuner (55). Rauma skårer bedre på renovasjon (82 mot 74 og 71 for hhv. 2021 og like store kommuner), og på avløpssystemet (83, mot hhv. 71 og 66). Videre skårer Rauma bedre enn like store kommuner på vannkvalitet (94 mot 81) og dårligere på byggesaksbehandling (34 mot 54), men begge resultatene er tilsvarende som Raumas resultater i 2021. 

Trygghet i hverdagen

Samlet sett har Rauma en skår på 77 på opplevd trygghet, en signifikant høyere skår enn i kommuner av samme størrelse (69) samt Norge totalt (68) og høyere enn i 2021 (74). Rauma har en skår på 72 for beredskap i krisesituasjoner, høyere enn i 2021 (67) og like store kommuner (63), utviklingen fra 2021 til 2023 kan nok sees i sammenheng med koronapandemien. Resultatet for trygghet fra kriminalitet er tilsvarende i 2023 (87) som i 2021 (85), men signifikant høyere enn like store kommuner (77). Rauma skårer også bedre enn det nasjonale gjennomsnittet på kriminalitet (72). Rauma oppleves i stor grad som et trygt sted å bo og respondentene i 2023 har i større grad svart at det oppleves trygt enn hva de gjorde i 2021.

Demokrati

Rauma oppnådde gode resultater i 2023 på demokrati-spørsmålene og skårer signifikant bedre enn kommuner av samme størrelse og 2021-resultatet på tillit til politikerne, 61 i 2023 mot 56 i 2021 og 48 i like store kommuner. Inntrykket av at politikerne lytter til innbyggerne er større i Rauma enn i like store kommuner (56 mot 49), men et tilsvarende godt resultat ble oppnådd i 2021 (53). Opplevelsen av innflytelse er lik i 2023 (49) som i 2021 og i like store kommuner. Satt sammen, gir disse spørsmålene en samleskår for demokratiet i Rauma på 56, signifikant høyere enn i like store kommuner (48) og tilsvarende som i 2021 (52).  

Kommunen som organisasjon

Alle skårene er på 60-tallet for Rauma og jevnt over er det ganske likt resultatene fra 2021 og like store kommuner. Det er et bedre inntrykk av informasjon til innbyggerne i 2023 (64), enn hva det var i 2021 (59). Totalinntrykket av kommunen som organisasjon er på 63 og høyere enn i 2021 (59). Merk at i 2021 var det andre spørsmål som inngikk i dette samlemålet og sammenligning av totalmålet bør gjøres forsiktig. For å kunne sammenligne har resultatet for 2021 blitt regnet ut på nytt der kun sammenlignbare spørsmål er inkludert, som gir en sammenlignbar indeksskår på 59. Rauma skårer 62 på klima og miljøtiltak, mot 57 i jevnstore kommuner. I 2021 var dette spørsmålet formulert som miljøbevissthet, hvor det nå er formulert som klima- og miljøtiltak og det er derfor ikke mulig å sammenligne med sist resultat. På ekstraspørsmålet om hvordan man opplever kommunens kommunikasjon mer generelt, skårer Rauma 61.

Tilknytning og tilhørighet

Det er ingen tydelig sammenheng mellom hvor fornøyd man er med Rauma som en plass å bo og leve og hvorvidt man er tilflytter, har flyttet tilbake eller bodd i området over tid. Det er heller ingen forskjeller mellom de forskjellige områdene i hvor fornøyd man er med kommunen som et sted å bo og leve, hvor alle områdene gir en skår på mellom 74 og 78 på dette spørsmålet. Respondenter i Isfjorden svarer mer positivt på spørsmålet om tilknytning til lokalsamfunnet (87) og hvor sannsynlig det er at man bor i kommunen om 5 år (92), enn hva respondenter i andre områder gjorde. For tilknytning (lokalt) svarer de andre områdene mellom 78-82 og for sannsynlighet for at man bor i kommunen om fem år, svarer de mellom 83 og 88.

Resultater

Borgerkrysset

Borgerkrysset

OM BORGERKRYSSET
Tjenestetilfredshet og omdømme er mål på to sentrale områder som handler om hvordan innbyggerne opplever kommunen de bor i – totalt sett. Begge målene har en sammenheng med borgerskåren.

Borgerkrysset er en grafisk framstilling av de to målene. Den vertikale aksen viser tjenestetilfredshet, og den horisontale aksen viser omdømme. Skårene vises som standardiserte gjennomsnitt der 0 er dårligste skår og 100 er beste skår.

Resultatet for Rauma kommune vises med et grønt kryss i midten av figuren og resultatet for Rauma i 2021 med beige kryss. 

Grupper som plasserer seg oppe til høyre i figuren, skårer bedre enn gjennomsnittet for kommunen, både på tjenestetilfredshet og omdømme. Grupper som er nede til venstre i figuren, skårer dårligere enn gjennomsnittet i kommunen på de to målene.

Merk at figuren er zoomet inn for å illustrere forskjellene mellom de ulike gruppene.

Borgerkrysset: Kjønn

Figuren til venstre viser hvordan kvinner og menn i Rauma kommune plasserer seg på borgerkrysset. Det grønne krysset i midten viser gjennomsnittet for befolkningen i Rauma kommune per 2023. Det lyseblå krysset viser skåren for Rauma 2021.

Menn svarer i snitt litt lavere på tjenestetilfredshet og lavere enn kvinner på omdømmemålet. Kvinner skårer dermed høyere på tjenestetilfredshet og på omdømme. Menn i 2023 har gitt en høyere skår på tjenestetilfredshet enn totalt gjennomsnitt i 2021, men noe lavere på omdømme enn det totale 2021-snittet. Kvinner har gitt en høyere skår på begge målene sammenlignet med 2021.

Merk at figuren er zoomet inn for å illustrere forskjellene mellom de ulike gruppene.

Borgerkrysset: Alder

Figuren til venstre viser hvordan ulike aldersgrupper i Rauma plasserer seg på borgerkrysset. Det grønne krysset i midten viser gjennomsnittet for befolkningen i Rauma kommune i 2023 og det lyseblå krysset er Rauma i 2021.

Grupper som plasserer seg oppe til høyre i figuren, skårer bedre enn gjennomsnittet for kommunen, både på tjenestetilfredshet og omdømme. De på 70 år og eldre har høyest skår på omdømme og på tjenestetilfredshet, og de mellom 30-39 har lavest skår på tjenestetilfredshet og omdømmet. 

Grupper som er nede til venstre i figuren, skårer dårligere enn gjennomsnittet i kommunen på de to målene – og bør prioriteres for å forbedre kommunens samlede resultat.

Merk at figuren er zoomet inn for å illustrere forskjellene mellom de ulike gruppene.

Påvirkningsfaktorer

Hva påvirker tjenestetilfredsheten?

Faktorer som påvirker tjenestetilfredsheten

Tjenestetilfredshet er et samlemål for indeksene:

•Kommunale tjenester

•Tilbud og muligheter

Figuren til venstre viser enkeltfaktorene som har størst påvirkning på Tjenestetilfredsheten. Påvirkningskraften finner vi ved å lete etter mønstre i svarene på spørsmålene, og se disse i sammenheng med skårene på Tjenestetilfredshet.

Den loddrette aksen viser tilstand (gjennomsnittsskåren), og den vannrette aksen viser hvor stor påvirkning de ulike faktorene har på Tjenestetilfredshet. Desto lengre til høyre i figuren en faktor plasserer seg, desto viktigere er den med tanke på å oppnå en god skår på Tjenestetilfredshet. En påvirkningskraft på 0,1 betyr at en økning i skåren på 10 øker tjenestetilfredsheten med 1.

Hva bør prioriteres?

Høyeste prioritet bør være å styrke faktorer som plasserer seg nede og lengst til høyre i figuren. Faktorer som plasserer seg øverst til høyre, bør bevares, og styrkes om mulig. Faktorer som ikke vises i figuren, er mindre viktige for Tjenestetilfredshet og kan prioriteres lavere. De nåværende skårene er lagt til i parentes.

Viktige faktorer som bør styrkes:

• Pleie- og omsorgtjenester
• Fastlege- og legevaktordningen
• Kommunens nettside
• Næringsutvikling

Viktige faktorer som bør bevares:

• Tilrettelegging for natur- og friluftsliv
• Inntrykket av grunnskole
• Handels- og servicetilbudet

Hva påvirker omdømmet?

Faktorer som påvirker omdømmet

Omdømme er et samlemål for indeksene:

• Tilbud og muligheter

• Trygghet i hverdagen

• Demokrati

• Kommunen som organisasjon

Figuren til venstre viser hvilke enkeltfaktorer fra disse fire indeksene som har størst betydning for Omdømmet.

Den loddrette aksen viser tilstand (gjennomsnittsskåren), og den vannrette aksen viser påvirkningskraften. Desto lengre til høyre i figuren en faktor plasserer seg, desto viktigere er den med tanke på å oppnå en god skår på Omdømme

Hva bør prioriteres?

Høyeste prioritet bør være å styrke faktorer som plasserer seg nede og lengst til høyre i figuren. Faktorer som plasserer seg øverst til høyre, bør bevares, og styrkes om mulig. Faktorer som ikke vises i figuren, er mindre viktige for Omdømmet og kan prioriteres lavere. Det er svært mange faktorer som påvirker omdømmet, selv om de har forskjellig påvirkningskraft. Påvirkningskraften forutsetter at det ikke skjer store endringer i noen andre av de nevnte faktorene, da faktorene i figuren må sees på som en helhet. De nåværende skårene er lagt til i parentes.

Viktige faktorer som bør styrkes:

• Jobbmuligheter
• Inntrykket av kommunens samfunnsansvar og etikk
• Tillit til politikerne
• Enkel kontakt med kommunen

Viktige faktorer som bør bevares:

• Tilrettelegging for natur og friluftsliv
• Inntrykk av trygghet fra kriminalitet
• Sykehustilbudet

Hva påvirker borgerskåren?

Faktorer som påvirker Borgerskåren

Figuren til venstre viser de faktorene som har størst påvirkning på Borgerskåren. Påvirkningskraften finner vi ved å lete etter mønstre i svarene på spørsmålene, og se disse i sammenheng med Borgerskåren.

Den loddrette aksen viser tilstand (gjennomsnittsskåren), og den vannrette aksen viser hvor stor påvirkning de ulike faktorene har på Borgerskåren. Desto lengre til høyre i figuren en faktor plasserer seg, desto viktigere er den med tanke på å oppnå en god Borgerskår.

Hva bør prioriteres?

Høyeste prioritet bør være å styrke faktorer som plasserer seg nede og lengst til høyre i figuren. Faktorer som plasserer seg øverst til høyre, bør bevares, og styrkes om mulig. Faktorer som ikke vises i figuren, er mindre viktige for Borgerskåren og kan prioriteres lavere.

Med en påvirkningskraft på cirka 0,45 har samleinntrykket av omdømmet svært stor påvirkningskraft på hvor stor grad man opplever Rauma som en god plass å bo og leve på. Det same gjør inntrykket av tilbud og muligheter i kommunen med en påvirkningskraft på 0,4. Sammenlignet med de andre driveranalysene er dette enkeltfaktorene med klart størst påvirkning.

Viktige faktorer som bør styrkes:

Inntrykket av tilbud og muligheter

Inntrykket av demokratiet

Samlet tjenestetilfredshet

Viktige faktorer som bør bevares:

Tilknytning til kommunen

Opplevelsen av trygghet

Hva påvirker sentrumsattraktiviteten?

Faktorer som påvirker sentrumsattraktiviteten

Figuren til venstre viser de faktorene innen tilbud og muligheter som har størst påvirkning på Sentrumsattraktiviteten. Påvirkningskraften finner vi ved å lete etter mønstre i svarene på spørsmålene, og se disse i sammenheng med skåren på Sentrumsattraktivtet.

Den loddrette aksen viser tilstand (gjennomsnittsskåren), og den vannrette aksen viser hvor stor påvirkning de ulike faktorene har på Sentrumsattraktiviteten. Desto lengre til høyre i figuren en faktor plasserer seg, desto viktigere er den med tanke på å oppnå en god Sentrumsattraktivitet.

Det er flere faktorer som har påvirkningskraft på sentrumsattraktiviteten, men ikke alle har like stor påvirkningskraft. Ved å bedre inntrykket av kulturtilbudet vil man få dobbelt så stor effekt som å bedre inntrykket av barne- og ungdomstilbudet eller boligtilbudet. Likevel må det sees som en helhet, en økning i inntrykket av kulturtilbudet vil ikke ha like stor eller sikker effekt hvis inntrykket av boligtilbudet svekkes.

Hva bør prioriteres?

Høyeste prioritet bør være å styrke faktorer som plasserer seg nede og lengst til høyre i figuren. Faktorer som plasserer seg øverst til høyre, bør bevares, og styrkes om mulig. Faktorer som ikke vises i figuren, er mindre viktige for Sentrumsattraktiviteten og kan prioriteres lavere.

Viktige faktorer som bør styrkes:

Kulturtilbudet

Jobbmuligheter

Mulighet til å drive næringsvirksomhet

Viktige faktorer som bør bevares:

Tilrettelegging for natur og friluftsliv

Hvordan har målene utviklet seg over tid?