Tjenesten tildeles etter søknad. Det foretas en individuell og helhetlig vurdering av søkerens funksjonsnivå, helsetilstand, bosituasjon, risiko for uønskede hendelser samt hvilke øvrige tjenester og støttetiltak som er tilgjengelige.

Sensorteknologi kan også kobles til trygghetsalarmen, eksempelvis fallsensor, røykvarsler og dørsensor.  

Lovverk

Trygghetsalarm er ikke en lovpålagt tjeneste i seg selv. Kommunen har imidlertid plikt til å sørge for nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Dersom trygghetsalarm etter en individuell vurdering benyttes som tiltak for å dekke et slikt nødvendig hjelpebehov, inngår alarmen i det samlede helse- og omsorgstjenestetilbudet.

Formål

Øke trygghet og livskvalitet ved at hjemmeboende er selvstendig og mestrer egen hverdag lengst mulig hjemme. 

Målgruppe  

Hjemmeboende med midlertidig eller varig funksjonsnedsettelse uavhengig av alder, som har behov for å tilkalle hjelp ved akutte omsorgssituasjoner i hjemmet, og når alarmen vurderes som nødvendig for å sikre trygghet, nødvendig oppfølging eller forsvarlige helse- og omsorgstjenester.  

Hva som forventes av søker  

Før en søker tjeneste hos kommunen skal en selv ha anskaffet og testet ut hjelpemidler som er allment tilgjengelig på det private markedet, se eksempler nederst i tjenestebeskrivelsen.  

Ved innvilget søknad skal en ha på seg alarmknappen hele døgnet, og bruke den kun i akutte situasjoner.

Sørge for at tepper, møbler og annet ikke skaper fallfare evt. ryddes bort.

Sørge for forsvarlig bruk og oppbevaring av trygghetsalarmapparat og knapp, ved ødelagt eller tapt utstyr kan kommunen kreve erstatning.

Sørge for å levere tilbake trygghetsalarmen ved avslutning av tjeneste. Dersom alarm ikke er innlevert innen 1 mnd, faktures brukeren for alarmen

Kriterier for tildeling  

• Har et dokumentert behov for helse- og omsorgstjenester.
• Har et dokumentert behov for å kunne tilkalle hjelp som følge av sykdom, funksjonsnedsettelse eller redusert mestringsevne.
• Har økt risiko for fall, akutt sykdomsforverring eller andre hendelser som kan medføre behov for rask bistand.
• Har behov for å kunne varsle om hjelp ved uforutsette hendelser.
• Bor alene eller har begrenset tilgang til hjelp fra andre.
• Har et dokumentert behov for nødvendig tilsyn, trygghet eller oppfølging som trygghetsalarm kan erstatte eller supplere.
• Opplever utrygghet som følge av helsetilstand eller nedsatt funksjonsevne.
• Forstår hvordan alarmen skal brukes og er i stand til å utløse alarmen ved behov.
• Har en helsetilstand eller funksjonsnedsettelse som medfører at manglende mulighet til å tilkalle hjelp kan få vesentlige konsekvenser for helse eller sikkerhet.  
• Ikke har andre mindre inngripende eller tilstrekkelige løsninger som ivaretar behovet for trygghet og tilkalling av hjelp.

Hva som kan forventes av kommunen  

Utlevering og tilkobling av trygghetsalarmen  

Gir nødvendig informasjon og opplæring i bruk av trygghetsalarmen  

Har ansvar for vedlikehold og service  

Frakobling og henting av trygghetsalarm ved avslutning av tjenesten når en ikke selv kan utføre eller ikke har pårørende

Ved mislighold kan kommunen rette økonomisk erstatningskrav  

Egenbetaling

Trygghetsalarm innvilges for å dekke et behov for helsehjelp, nødvendig tilsyn, trygghet, avlastning, personlig stell eller egenomsorg, og kommunen kan da ikke kreve egenbetaling.  

Eksempler på hjelpemidler som er tilgjengelig som en kan kjøpe selv:

Doro telefon, ulike modeller og spør hos forhandler ut fra behov; enkel telefon med få og store taster, høy lydkvalitet og/eller kompatibilitet med høreapparater, assistanseknapp, noen modeller har GPS, mulighet for programmering av nød-ringer og SMS ved alarm

Mobiltelefon med nødknapp, mange mobiler har innebygd SOS-funksjon og ringer opp forhåndsvalgte kontakter  

Egne trygghetsapper som sender automatisk melding og posisjon ved alarm (passer best for personer som klarer å bruke mobil selv)  

Smartklokker og aktivitetsarmbånd, med eksempelvis fallregistrering, nødknapp/SOS, GPS-sporing  

Sosiale og praktisk løsninger, bruke nettverk og pårørende for avtaler og regelmessig kontakt