Forklarer hva som er nødvendig at hver skole følger opp i forhold til elevens personvern. Dette er spesielt viktig for utsatte elever, for eksempel elever med hemmelig adresse.

Viktige felter på 'Elever'
Inne på elevens infofane er det flere felter det er nødvendig at hver skole følger opp. Dette er spesielt viktig for utsatte elever, f.eks elever med hemmelig adresse.

Viser felt som skal krysses av ved hemmelig adresse

NB! Feltet 'Status' skal ikke benyttes for å skjule eleven fra skolen. Feltet brukes kun ved dødsfall (krever dato).

Feltet 'Ikke oppdater fra folkeregister'
Aktiver dette feltet om eleven ikke skal bli oppdatert ved innlesing av fil fra folkeregisteret. Gjelder både når man har daglig oppdatering, ved oppstartsfil og endringsfil.


Koble fra foresatt
I noen tilfeller er det også nødvendig å koble en foresatt fra eleven slik at det ikke er noe knytning mellom elev og foresatt i Visma Flyt Skole.
Ved å koble fra en foresatt vil systemet som standard foreslå at 'Ikke oppdater fra folkeregister' skal skrus på. Dette vil hindre
fremtidige oppdatering fra folkeregister på aktuell elev.

NB! Om man derimot velger 'Fortsett uten å merke eleven', kan det oppstå uønskede konsekvenser. Den foresatte kan da bli knyttet opp
mot eleven/bli oppdatert igjen ved neste import av folkeregisterfil, selv om vedkommende har blitt frakoblet. Dette gjelder hvis elev/foresatt ligger i endringsfilen, f.eks ved adresseendring.

Oversikt over hvilke elever som er merket med 'Ikke oppdater fra folkeregister'
Under menyvalget 'Elever' er det mulig å søke opp hvilke elever som er merket med 'Ikke oppdater fra folkeregister'.
Denne funksjonen er til god hjelp når dere skal holde oversikt/revidere hvilke elever dette gjelder i deres organisasjon.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I VFS er det fire relevante valg knyttet til elever med hemmelig/skjult adresse på info-fanen: Ikke oppdater fra folkeregisteret, Skjul fra gruppelister, ekskluder fra skolefotofil og Til LMS

På elevens info-fane er det fire valg:

• Ikke oppdater fra folkeregister: Eleven blir ikke oppdatert hvis det kommer endringer i folkeregisterimporten
• Skjul fra gruppelister: Eleven vil ikke komme med når det genereres/skrives ut klasselister, gruppeutskrifter etc
• Ekskluder fra skolefotofil: Eleven kommer ikke med når man genererer skolefotofil til skolefotograf
• Til LMS: dersom eleven ikke skal være med i uttrekket som gjøres mot VFS, der uttrekt fil benyttes videre mot 3.partssystemer slik som Feide, Fronter, Itslearning, AD osv. 

Når en elev er skjult fra gruppeutskrifter, vil det når du søker opp eleven, samt går inn på klassegruppen eller en faggruppe eleven tilhører stå et grønt ikon på linjen til eleven. Dette for å markere at eleven er skjult fra gruppeutskrifter. 

Grønt ikon markerer at eleven er skjult fra gruppeutskrifter

For tilhørende foresatte:

• Man kan velge å koble en foresatt helt bort fra eleven. Foresatt som ligger som som hovedforesatt eller betaler kan ikke kobles fra, så korrigere dette først. Frakobling gjøres under elevs foresattfane, valg til høyre for foresattnavn. Se artikkelen Koble fra feil foresatt / dobbeltregistrering av samme forsatt
• Man kan beholde foresatt, men sperre tilgangen foresatt har. Hak av for 'Pålogging sperret'
• Hvis man beholder foresatt kan man også ta bort haken for 'SMS hjem' (eller slette mobilnummer)
• Hvis man beholder foresatt kan man også fjerne alle varsler (skolenivå - foresatt - underfane Varsler)
• Hvis man beholder foresatt kan man også fjerne haken for 'Brevmottaker/svarUt'

Se brukerdokumentasjon i Visma Community - Support

Barnevernet er avhengig av å få beskjed dersom det er mistanke om omsorgssvikt for - eller misbruk av noen av skolens elever. Dette er nedfelt i lovverk, og skolen er pliktig til å rapportere, sende bekymringsmelding, hvis det er mistanke om slike forhold.

Vi har sett på hvilke dokumenter skolen håndterer i kommunikasjon med barnevernet. Eksempler på dokumenter vil være bekymringsmelding, vedtak fra barnevernet (om dette sendes skolen) og internt produserte dokumenter vedrørende en sak.

Alle disse dokumentene inneholder taushetsbelagt informasjon, og de skal unntas fra offentlighet.

Om sikret sone ikke finnes, kan fiktivt hoveddokument ligge i arkivdel Elev – mens papirversjonen av det aktuelle dokumentet legges i vedleggsarkiv.

 

I forbindelse med skolestart – eller ved skifte av skole, kan barn med ulike behov få overført nødvendig dokumentasjon. Det er kun dokumenter med skriftlig samtykke fra foresatte som kan overføres. Samtykkeskjemaet bevares på barnets mappe i barnehagen/skolen det blir overført fra.

Barnehage og skole styres av to ulike særlover, Barnehageloven og Opplæringslova. Etter proveniens-prinsippet er det ikke lov å flytte dokumenter fra en arkivskaper til en annen. Derfor må kopier overføres fra barnehage til skole, også når det er innen samme kommune.

I forbindelse med bytte til annen kommunal skole i samme kommune, overføres originalene. Tilgang til elevens saker i sak-/arkivsystemet endres til ny skoles saksbehandler. Elevmappen knyttes administrativt opp til ny skole.

Fra kommunal skole i annen kommune eller fra privat skole overføres kopier. Den barnehagen/skolen som har originalene, har ansvaret for bevaring av dokumentene.

Informasjonen som overføres til ny skole, kan være sensitiv, den skal unntas fra offentlighet, registreres med elevens fødselsnummer (evt. navn) som primærkode og K-kode som sekundærkode.

 

Etter Forvaltningslovens §2-b er enkeltvedtak et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer. Her må det vurderes angående offentlighet – og om dokumentet inneholder taushetsbelagt informasjon.

 

I forbindelse med elevers helse, finnes ulike dokumenter: Legeerklæring, skademelding, rapport etter utredning (fra sykehus, rehabiliteringssenter o.a.), sakkyndig uttalelse fra lege eller helsesøster, tilretteleggelse for en elevers spesielle behov – eller korrespondanse med hjelpemiddelsentralen.

Tilretteleggelse ved elevers spesielle behov kan f.eks. gjelde elev uten diagnose, elev med fysiske og/eller psykiske funksjonshemninger – og det kan være tilretteleggelse pga. elevens foreldres funksjonshemninger.

All dokumentasjon under helse er sensitiv informasjon, og den skal unntas fra offentlighet.

 

Møtereferater som gjelder en enkelt elev, skal lagres i elevmappen. Raumaskolen benytter elektronisk signatur fra P360 og skal fortrinnsvis sende ut dokumenter til elektronisk signering. Dersom det ikke er mulig å få elektronisk signatur må dokumentet skrives ut, signeres, skannes inn og registreres i sak-/arkivsystemet av den som er saksansvarlig.  Dette er viktig fordi arkivskaper må være trygg på at dokumentene er rettskraftige i evt. rettssak.

I tillegg vil sak-/arkivsystemets logg vise hvem som har registrert de ulike data – med dato og klokkeslett.

Referat fra møter arkiveres i egen møtesak i arkivdel Saksarkiv, - sammen med innkalling og andre tilhørende dokumenter.

Om møtereferat inneholder taushetsbelagte opplysninger, skal det unntas fra offentlighet.

Her finnes ulike dokumenter som enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp, sakkyndige vurderinger, testrapporter m.m. Alle dokumenter inneholder sensitiv/taushetsbelagt informasjon, og alle er unntatt fra offentlighet 

 

Henvisning/tilvising skal skrives elevmappa i P360. Bruk ferdig skjema som ligger i  standardtekst. Pedagog som skriver rapporten sender den til godkjenning hos rektor (i P360). Når den er godkjent av rektor er den digitalt signert av pedagog og rektor, og skal ekspederes med SvarUt til PPT med kopi til foresatte og skolesjefen.

 

Fremgangsmåte i P360:

Start med å søke opp elevmappa til eleven som skal henvises til PPT.

I mappa, klikk på «Nytt dokument», hold musepekeren over «Dokument» og klikk på «Velg mal» (det siste steget er ikke med på bildet under):

 

 

I neste bilde klikker du på den lille pila ned til venstre for teksten «Mal uten bunntekst» og huker av i boksen foran «Dokument ut, Persondokument», og klikker «OK» (hvis du ikke finner denne malen under «Filtrert liste», klikker du på «Felles» høyt oppe i bildet):

 

I neste bilde er noen av feltene automatisk fylt ut, mens andre felter må du fylle ut selv:

1. Huk av på «Avskjerm kontakter»
2. Velg den øverste paragrafen «Offl § 13…»
3. Velg riktig tilgangsgruppe «(Skolenavn) – generell tilgangsgruppe»
4. Skriv «Henvisning til PPT» som tittel
5. Velg «Sett offentlig tittel lik tittel»
6. Søk opp kontakten «RAUMA KOMMUNE PEDAGOGISK PSYKOLOGISK KONTOR (Underenhet)» som mottaker
7. Søk opp skolesjefen som kopimottaker, søk opp foresatte som kopimottaker (hvis du ikke finner foresatt, må du opprette vedkommende som ny kontakt)
8. Klikk på «Fullfør»

 

 

Nå produseres en tom mal i Word-format, som du skal få opp automatisk.

I malen passer du på at tekstfeltet er markert, og klikker deretter på 360-knappen på menylinja (hvis du ikke finner knappen, må den legges til; ta kontakt med dokumentasjonssenteret):

 

 Når du har klikket på 360-knappen, får du opp et nytt valg lenger til venstre som heter «Sett inn standardtekst». Klikk på den knappen:

 

I panelet "Sett inn standardtekst" som åpner seg på høyre side av skjermen dobbeltklikker du på mappa «Skole» og finner standardteksten for henvisning til PPT (det er en versjon på bokmål og en på nynorsk). Dobbeltklikk på den standardteksten du vil ha:

 

Nå settes din valgte standardtekst inn i dokumentet (og du kan lukke panelet «Sett inn standardtekst»). Standardteksten er skolens del av det gamle henvisningsskjemaet, sammen med den pedagogiske rapporten. Du kan fylle ut skjemaet (bildet er fra første side):

   

Når du er ferdig med skjemaet, enten du skal åpne det igjen senere og fortsette, eller er klar til å ekspedere dokumentet til PPT, klikker du på krysset helt øverst til høyre. Fila lagrer seg selv:

 

Hvis dokumentet skal sendes til rektor for godkjenning, klikker du på "Arbeidsflyt" og "Godkjenning":

Søk deretter opp rektors navn og tast Enter (søk evt. opp via forstørrelsesglasset til høyre). Når du ser at rektors navn er lagt til i blå tekst, klikker du på "Fullfør":

 

Rektor får varsel på e-post om at et dokument er kommet til godkjenning. E-postvarslene ser slik ut, og ved å klikke på lenka med rød tekst kommer man rett inn på arbeidsflyten. Eventuelle merknader vises på arbeidsflythistorikken:

  

Rektor kan gå inn på dokumentet (nederst) og har mulighet til å godkjenne, ikke godkjenne, eller sende tilbake til saksbehandler for korrigering.

Dersom rektor enten ikke godkjenner eller sender tilbake til saksbehandler, er det mulighet til å skrive en merknad til saksbehandler om hva som må korrigeres i dokumentet:

Hvis dokumentet enten sendes tilbake eller ikke godkjennes, må saksbehandler klikke der det står "Fortsett" inne i arbeidsflyten (når det er sendt tilbake) eller sende til godkjenning på nytt (dersom det ikke ble godkjent). 

 

Når rektor har godkjent dokumentet, får saksbehandler varsel om det på e-post og kan gå inn og ekspedere dokumentet til PPT og kopimottakerne.

Ekspederingen startes ved å klikke på knappen «Ekspeder» inne i saksdokumentet i P360 (dokumentet blir ikke ekspedert med en gang, det gjenstår et steg):

 

Nå kan du velge hvilken kanal dokumentet skal ekspederes gjennom. Som standard står SvarUt, dvs. at dokumentet sendes til mottakernes digitale postkasse. For at det skal fungere, må kontakten være registrert med fødselsnummer og adresse. Denne typen dokument skal ikke sendes på e-post. (I noen få tilfeller kan det være nødvendig å ta ut en utskrift; da er det viktig å huske på å åpne PDF-filen som blir produsert og printe den ut, og sende i vanlig post).

Du ser hvem som blir mottakere av dokumentet. I eksempelet her vises kun PPT, men du vil også se navnet til de foresatte her når de står som kopimottakere. Skolesjefens navn vises derimot ikke, siden det er en intern kontakt. Skolesjefen mottar kopien sin i P360.

Du har også mulighet til å se hvilke filer som blir ekspedert, og forhåndsvise den/dem.

Når du klikker på den blå knappen, blir dokumentet ekspedert til mottakerne:

 

  

Dokumenter som gjelder generelle planer for alle elever, skal registreres i arkivdel Saksarkiv, mens planer som legges pr. elev, skal registreres i elevmappen. Dokumentasjon som gjelder én elev, og inneholder taushetsbelagte opplysninger – skal unntas fra offentlighet.

 

Ulike rapporter lages, lagres i elevmappen, unntatt offentlighet.

 

I arkivdel Saksarkiv blir ulike dokumenter for elever registrert. I tillegg til reint administrative saker, skal alle klagesaker behandles her. Ellers kan det være informasjon til foresatte, bl.a. innkallinger til møter, saklister og møtereferater.

Dokumentasjon i forbindelse med tilsyn av skolen skal også registreres i denne arkivdelen, samt register over alle elever i skolen. I tillegg skal generelle saker som gjelder alle elever eller grupper av elever arkiveres i arkivdel Saksarkiv.

Ordningsprinsipp/primærkode i arkivdel Saksarkiv er emnekoder/K-koder.

Som eksempel er det beskrevet avtaler som gjelder ulike valgfag, gjerne for elever som trenger ekstra tilrettelegging. Andre typer avtaler eller kontrakter behandles på samme måte.

 

Bevaringsverdige henvendelser skal bestandig journalføres, og sak opprettes i arkivdel Saksarkiv

.

Opplæringslova §2-9 sier at kommunen skal gi forskrifter om ordensregler for den enkelte skole. Reglementet skal inneholde rettene og pliktene til elevene - om de ikke er fastsatt i lov.

Reglementet går på adferd, regler om hvilke tiltak som skal kunne brukes mot elever som bryter reglementet - og regler om framgangsmåten når slike saker skal behandles. Ordensreglementet skal gjøres kjent for elever og foresatte.

 

Fra og med 8. årstrinn skal alt fravær føres på vitnemålet. Eleven eller foreldrene kan kreve at årsaken til fraværet blir ført på et vedlegg til vitnemålet. Dette gjelder bare når eleven har lagt fram dokumentasjon på årsaken til fraværet.

Etter Opplæringslova §2-11 kan kommunen etter søknad gi den enkelte eleven permisjon i inntil to uker. Elever som hører til et trossamfunn utenfor Den norske kirke, har etter søknad rett til å være borte fra skolen de dagene trossamfunnet deres har helligdag.

Kortvarige permisjonssøknader bevares ikke, men dette må vurderes ut fra det totale antallet permisjoner. Svaret på en permisjonssøknad er et enkeltvedtak.

 

Skademelding angående skadet elev på skolen i skoletida, må registreres i arkivdel Saksarkiv. Som all annen dokumentasjon under helse, inneholder også skademelding sensitiv informasjon, og den skal derfor unntas fra offentlighet.

Alle skader som skjer på skolen og som fører til legebesøk, medisinsk behandling, sykefravær, arbeidsuførhet eller utgifter for vedkommende, skal meldes til NAV.

 

Møteinnkallinger registreres i arkivdel Saksarkiv, og de er vanligvis offentlige dokumenter. Når det f.eks. gjelder innkalling til møte i Ansvarsgruppe – dvs. møte angående en bestemt elev, så er den unntatt fra offentlighet.

 

Når en elev klager på karakter til skriftlig eksamen, skal besvarelsen vurderes på nytt av en klagenemnd på tre medlemmer. Klagenemnda oppnevnes av Fylkesmannen. Besvarelsene vil bli returnert til skolene etter at klagebehandlingen er avsluttet. Skolen informerer klageren om

resultatet av klagebehandlingen. Se Forskrift til opplæringslova kapittel 5. Resultat av klagen legges også på elevens mappe.

 

Elevlister er offentlige dokumenter, og er dermed omfattet av hovedregelen om innsynsrett etter Offentlighetsloven. Det er ikke et krav at den som ber om innsyn har en saklig grunn, enhver kan kreve å få utlevert offentlige dokumenter.

Taushetsplikten vil likevel gjelde dersom noen av elevene har hemmelig telefonnummer eller adresse, eller dersom adressen røper et forhold som må sees på som personlig, f.eks. at vedkommende bor på en barnevernsinstitusjon.

I tilfeller der adressen er hemmelig, vil også navnet være underlagt taushetsplikt.

Om elevlista gir opplysninger om at eleven får tilrettelagt undervisning pga. ulike typer handikap eller atferdsproblemer, vil taushetsplikten også gjelde.

 

Diverse søknader fra elev i grunnskolen. Svar på søknad er et enkeltvedtak.

 

Opplæringsloven §1-3 sier opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene hos den enkelte elev. For 1. til 4. trinn skal kommunen sørge for at den tilpassede opplæringen i norsk/samisk og matematikk bl.a. innebærer særlig høy lærertetthet, og er særlig rettet mot elever med svak evne i lesing og rekning.

 

Fylkesmannen fører tilsyn med at kommunene oppfyller de pliktene de er pålagt etter Opplæringsloven kapittel 1-16 (kommunepliktene).

Kommunen fører tilsyn med den pliktige opplæringen for barn og unge som ikke går i skole. Om Opplæringslovens krav ikke er oppfylt, kan kommunen kreve at barnet eller den unge skal på skole.

 

Vitnemål/kompetansebevis legges også på elevmappen.

 

Forankring

 

Etter opplæringsloven § 14-3 har kommunen hjemmel til å føre tilsyn med privat hjemmeundervisning. Bestemmelsen innebærer at kommunen både har en rett og en plikt til å føre slikt tilsyn. Rutinen er en del av skoleeiers system i henhold til opplæringsloven § 13-10.
Retten til privat hjemmeundervisning er fastslått i opplæringsloven § 2-1. Rett og plikt til grunnskoleopplæring og § 2-13. Bruk av lova for privat opplæring i heimen.
Rutinene er forankret i opplæringsloven og i rundskriv 5-2013 fra UDIR: Privat hjemmeundervisning Udir-5-2013.

 

Regler

• Opplæringsloven gir foreldre rett til å undervise egne barn.
• Undervisningen som gis hjemme skal være tilsvarende undervisning som blir gitt i offentlig grunnskole. I kravet til tilsvarende opplæring vil det ligge krav til kvaliteten på opplæringen. Blant annet må foreldrene ha nødvendige forutsetninger for å drive opplæring, selv om de ikke trenger å ha formell lærerkompetanse. Det er opp til kommunen å avgjøre gjennom tilsyn om foreldrene er tilstrekkelig kvalifisert.
• Det er et krav om at læreplanverket skal følges.
• Elevenes rett til spesialundervisning, særskilt språkopplæring, tegnspråkopplæring, vurdering og gratis skolemateriell bortfaller.
• Foreldre kan heller ikke kreve å få dekket utgifter til lærebøker og undervisningsmateriell.
• Eleven får ikke vitnemål med karakterer. Det er viktig at foreldre, og ungdom som får privat hjemmeundervisning, blir gjort oppmerksomme på at de ikke har rett til ordinært vitnemål fra grunnskolen. Kommunen skal i stedet skrive ut en dokumentasjon om at grunnskolen er fullført. Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, har rett til tre års fulltid videregående opplæring, jf. opplæringsloven § 3-1. Ved inntak til videregående skole vil ungdom som har hatt privat hjemmeundervisning bli tatt inn på individuelt grunnlag.
• Privat hjemmeundervisning krever ikke forhåndsgodkjenning. Det er ikke nødvendig å søke om dette. Foreldre må melde fra i god tid til skolen før de starter opp med undervisning av egne barn. Det er derfor det er viktig å planlegge det faglige innholdet og tilsynet før hjemmeundervisning starter.

Oppstart av hjemmeundervisning

1. Foreldre melder skriftlig fra til Rauma kommune om at barnet skal ha privat hjemmeundervisning ved oppstart i første trinn eller ved flytting til kommunen. Det samme gjelder dersom foresatte velger å ta barnet ut av skolen for å starte med privat hjemmeundervisning. Meldingen sendes elektronisk via kommunens hjemmeside (https://interact.rauma.kommune.no/dialogue/RAU0099/). Søknaden går til Fagsjef Oppvekst med kopi til rektor på den aktuelle skole. Det er rektor ved barnets nærskole som skriver ut barnet fra skolen.
2. Dersom skolen mottar melding om privat hjemmeundervisning, tar skolen kontakt med oppvekstadministrasjonen med navn på elev og følger rutinen i pkt. 1.2.2.
3. Fagsjef oppvekst sender ut et svarbrev og inviterer foresatte til en samtale. Målet med samtalen er å informere om kommunens forpliktelser i forhold til tilsyn, og å sikre at foresatte har gjort en riktig vurdering i forkant av valget om å starte privat hjemmeundervisning. I denne samtalen får foresatte informasjon om tilsynet og kravene til privat hjemmeundervisning (Se vedlegg 1). Det informeres også om at foresatte kan omgjøre sitt valg.

 

Tilsyn med undervisningen

Etter opplæringsloven § 14-3 har kommunen hjemmel til å føre tilsyn med privat hjemmeundervisning. Bestemmelsen innebærer at kommunen både har en rett og en plikt til å føre slikt tilsyn. Kommunen ved skoleeiere kan delegere oppgaver i forbindelse med den praktiske gjennomføringen av tilsynet til f.eks. rektor ved skolen det gjelder. Tilsynet skal utføres av pedagogisk personale. Rauma kommune ved skoleeier delegerer den praktiske gjennomføringen av tilsynet til rektor ved gjeldende skole.

Samarbeid mellom skole og hjem

• Hjemmeundervisning og tilsyn krever et godt samarbeid.
• Dersom skolen ikke får gjennomført tilsyn på en forsvarlig måte, eller kommer til at hjemmeundervisningen i hjemmet ikke tilsvarer den grunnskoleopplæringen som blir gitt i offentlige skoler, skal kommunen fatte enkeltvedtak om dette. Kommunen skal kreve at barnet starter på skolen.

Les mer om privat hjemmeundervisning: Privat hjemmeundervisning Udir-5-2013.

Tilsynet kan inneholde

• Kartleggingsprøver.
• Samtale/muntlige prøver.
• Skriftlige prøver i aktuelle fag/fagområder.
• Vurdering av ulike elevarbeider.
• Samtale med foresatte.

 

Barna har en plikt til å møte opp til særskilte prøver.

 

​​​​​​ Gjennomføring/organisering av tilsynet

• Møtene skjer på offentlig sted, eventuelt som hjemmebesøk dersom familien selv ønsker det. Det første møtet skal i tillegg til klargjøring av det faglige innholdet og tilsynet, inneholde samtaler med foreldre og elever slik at man blir bedre kjent. I løpet av dette møtet utarbeides det en plan for det videre samarbeidet (se vedlegg 2)
• Tilsyn skal skje minst to ganger per skoleår. I tillegg skal eleven gjennomføre nasjonale kartlegginger og prøver. Dette gjennomføres av tilsynsfører i kommunalt bygg. Selv om eleven har en plikt til å møte på særskilte prøver, betyr ikke det at det skal gis vurdering etter forskrift til opplæringsloven, kapittel 3.
• For elever som har utenlandsopphold i inntil tre måneder, kan tilsyn foregå via nettbaserte tjenester. Ved utenlandsopphold som varer mer enn tre måneder, opphører plikten til opplæring etter norsk lov.
• Ansvarlig for tilsyn gjennomfører tilsyn i henhold til planen. Tilsynet skal reflektere innhold i opplæringen og læringsresultatene til eleven (se retningsgivende spørsmål, vedlegg 3 og 4). I de tilfellene der livssyn eller pedagogiske forhold ligger til grunn for ønsket om privat hjemmeundervisning, skal tilsynet ta hensyn til foreldrenes rett til å tilpasse opplæringen ut fra formålet med hjemmeundervisningen.
• Etter hvert tilsynsmøte skal tilsynsfører utarbeide en rapport der man konkluderer med om opplæringen er tilstrekkelig eller ikke. (vedlegg 5). Foresatte mottar kopi av rapporten. Tilsynsføreren skal ha kjennskap til læreplanens mål og hva som er forventet utvikling for aldersgruppen. Tilsynsfører skal kunne vurdere barnets arbeid sett opp mot aldersadekvate barns arbeid. Det må legges til grunn at det er store individuelle forskjeller når det gjelder hva ulike barn lærer til hvilken tid, og det er viktig å se om barnet følger sin egen læringskurve. Ved tvil om undervisningen er tilstrekkelig, skal tilsynets hyppighet vurderes økt, og eventuelt kalle barnet inn til særskilte prøver.
   

• Dersom hjemmeundervisningen ikke er tilfredsstillende

• Vurderer tilsynsfører at opplæringen i hjemmet ikke tilsvarer den grunnskoleopplæringen som blir gitt i offentlige skoler i Rauma kommune, skal kommunen fatte et enkeltvedtak som krever at barnet starter på skolen. Ansvarlig for tilsyn i oppvekstadministrasjonen utarbeider enkeltvedtaket etter følgende prinsipper:
  • Foresatte skal gis anledning til å uttale seg før vedtak fattes.
  • Barn over 15 år skal også gis anledning til å uttale seg.
  • Fagsjef Oppvekst fatter vedtaket.
• Vedtaket er underlagt reglene i forvaltningsloven kapittel IV-VI og kan påklages til Statsforvalteren, jf. opplæringsloven § 15-2.
• Oppvekstadministrasjonen etterser om barnet møter på skolen. Dersom barnet ikke møter, må rektor ved skolen melde saken til barnevernet. Foresatte kan straffes med bøter, jf. opplæringsloven § 2-1, siste ledd.
   

• Spesielt om barn som har fylt 15 år

• Oppvekstadministrasjonen etterser om barnet møter på skolen. Dersom barnet ikke møter, må rektor ved skolen melde saken til barnevernet. Foresatte kan straffes med bøter, jf. opplæringsloven § 2-1, siste ledd.

Barn som har fylt 15 år, avgjør selv spørsmålet om «valg av utdanning». Barn som har fylt 15 år kan selv velge å avslutte opplæringen gitt av foreldrene for å fullføre grunnskolen i den offentlige skolen. Skoleeier, eventuelt rektor ved nærskole, skal innhente samtykke fra eleven.

Overgang til videregående skole

Barnet har ikke rett til, og gis ikke, ordinært vitnemål fra grunnskolen. Oppvekstadministrasjonen skal i stedet skrive ut en dokumentasjon om at grunnskolen er fullført. Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, har rett til tre års fulltid videregående opplæring, jf. opplæringsloven § 3-1. Ved inntak til videregående skole vil ungdom som har hatt privat hjemmeundervisning bli tatt inn på individuelt grunnlag (Forskrift til opplæringsloven § 6-24).

Retningsgivende temaer og spørsmål for samtaler med elev (DOCX, 15 kB)

Retningsgivende temaer og spørsmål for samtaler med foresatte (DOCX, 15 kB)

Alle maler for dokumentasjon av tjenesten ligger tilgjengelig som standatdtekst på begge målfører under "Skole" i P360

1. Mal for invitasjon til første samtale
2. Mal for oppstartssamtale
3. Mal for rapport fra tilsyn