Innledning

Kommunestyret er det øverste og styrende organet i kommunen. Kommunestyret er tillagt all myndighet som ikke spesifikt er lagt til andre kommunale organer, jf. kommuneloven § 6.

Kommunestyret har i gjeldende delegasjonsreglement for Rauma kommune delegert nærmere definert myndighet til rådmannen, se vedlegg kap. 7.

Tjenesteområdeleder (helse og omsorgssjefen) har alle rådmannens fullmakter innenfor sitt tjenesteområde, og ønsker å videredelegere noe av sin myndighet til aktuelle avdelingsledere innen tjenesteområdet i tråd med dette reglementet

Reglementet trer i kraft fra dato på dokumentet. Fra samme dato oppheves alle eksisterende fullmakter som måtte finnes innen hele tjenesteområdet som er i motstrid.

Dokumentet for videredelegasjonene vedlikeholdes løpende av tjenesteområdeleder.

Det presiseres at all delegasjon er til funksjon og ikke til person. Det medfører at det ikke er nødvendig med ny delegasjon når eksempelvis en ny person begynner i aktuell avdelingslederstilling.

Hovedprinsippene i den interne delegasjonen i Rauma kommune er:

1. Alle ikke-prinsipielle saker er delegert fra kommunestyret til rådmannen
2. Rådmannen har videredelegert alle sine fullmakter videre til tjenesteområdelederne innenfor vedkommende sitt ansvarsområde
3. Tjenesteområdelederne kan videredelegere til sine avdelingsledere nærmere spesifikk myndighet slik det framgår av dette dokumentet med ett unntak:
   1. Tjenesteområdeleder kan IKKE videredelegere tilsettingsfullmakter

       

       

      Retningslinjer for videredelegasjon

       

      Utøvelse av delegert fullmakt skal skje i henhold til kommunens alminnelige delegasjonsreglement:

1. All delegert myndighet må utøves i henhold til lover, forskrifter og retningslinjer gitt av kommunestyret eller det delegerende organ og innenfor rammer og forutsetninger i budsjett og overordnede planer. Ved behov skal den delegerte myndigheten utøves i samråd med tjenesteområdeleder. Herunder avklaringer om saken er «ikke prinsipiell».

    

   Tjenesteområdeleder kan gi instrukser om hvordan den tildelte avgjørelsesmyndigheten skal utøves, generelt eller i den enkelte sak.

2. Tjenesteområdeleder kan når som helst trekke delegert myndighet tilbake. Dette gjelder også for enkeltsaker. Tjenesteområdeleder kan også innenfor forvaltningslovens grenser i § 35 omgjøre vedtak truffet av underordnet.

    

3. Den som har fått delegert myndighet, kan overlate til overordnet organ (Tjenesteområdeleder) å ta avgjørelse når helt spesielle forhold tilsier det.

    

4. I avgjørelser/saker som anses ekstraordinære eller andre forhold tilsier det, skal vedtak medunderskrives av tjenesteområdeleder

1. En sak kan oppfattes som «ikke prinsipiell» og kurant når det foreligger lover og retningslinjer for hvordan den skal behandles, eller det er klar praksis fra behandling av tilsvarende saker.

    

   Pkt. 5 første avsnitt gjelder likevel ikke der det er bestemt i lov eller eget vedtak at saken skal avgjøres av Kommunestyret selv, Kommunestyret har delegert til Formannskapet, fast utvalg eller andre organ å ta avgjørelse i saken.

    

2. Avdelingsledere kan delegere delegert lovmyndighet videre innenfor sitt ansvarsområde til enkeltmedarbeidere. Slik videredelegasjon skal gjøres skriftlig med kopi til Tjenesteområdeleder. Det skal fremgå hva som er delegert (myndighet etter hvilke lover og paragrafer) og til hvilken funksjon den er delegert.

    

   Videredelegering innebærer ikke at avdelingsleder gir fra seg ansvaret for det aktuelle saksområde.

    

3. Vedtak fattet etter delegert myndighet kan påklages på vanlig måte etter forvaltningslovens regler og eventuelle kommunale reglementer.

    

4. Delegert myndighet etter dette reglement omfatter også myndighet som underinstans etter forvaltningsloven § 33 .

1. All delegering gitt i medhold av lov, gjelder på samme måte også for forskrifter knyttet til samme lov.

1. I vedtak som treffes etter delegert myndighet, vil det ofte være hensiktsmessig at det fremgår av vedtakene at myndigheten er delegert.

1. Alle avdelingsledere skal - innenfor sine respektive fagområder og på Tjenesteområdeleders vegne - påse at saker det fattes vedtak i er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt.

    

    

   Delegasjon og ansvar etter særlover

    

   Helse og omsorgstjenesteloven

    

    

1. Helse og omsorgssjefen har inntil annet blir bestemt ansvar etter lovens § 3- 5, 3.ledd, øyeblikkelig hjelp døgnopphold.  

    

2. Helse og omsorgssjefen (som overordnet faglig ansvarlig) har ansvar for og fullmakt til å treffe vedtak etter Kapittel 9, Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning, §9-5. 3.ledd bokstav b og c. (planlagte skadeavvergende tiltak/ tiltak for å dekke grunnleggende behov)

    

3. Helse og omsorgssjefen har inntil annet blir bestemt ansvar etter lovens Kapittel 10. Tvangstiltak overfor rusmiddelavhengige

                                 

4. Helse og omsorgssjefen har inntil annet blir bestemt ansvar etter lovens § 3- 10 (pasienters og brukeres innflytelse og samarbeid med frivillige organisasjoner) innen tjenesteområdet helse og omsorg.

    

5. For alle andre forhold som er regulert i helse og omsorgstjenesteloven har helse og omsorgssjefen både det overordna og operative ansvaret når annet ikke er bestemt

    

   Delegert fra helse og omsorgssjef – gjelder dette reglement

    

6. Avdelingsleder for Tildeling og koordinering har ansvar for å fatte vedtak om tildeling av tjenester etter § 3-2, 1.ledd, pkt.6:

• Helse- og omsorgstjenester i hjemmet
• Personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt
• Plass i institusjon, herunder sykehjem og tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester (§ 3-2a)
• Avlastningstiltak.
• Vedtak etter § 3- 6.Omsorgslønn
• Vedtak etter § 3- 8.Brukerstyrt personlig assistanse
• Vedtak om omsorgsboliger etter § 3-7, boliger til vanskeligstilte                                      
• Vedtak etter § 7-1. Individuell plan
• Vedtak etter § 7-2. Koordinator

   

1. Avdelingsleder botjenesten (daglig ansvarlig) har ansvar for, og fullmakt til å treffe vedtak etter Kap.9, Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning, §9-5,3.ledd bokstav a (skadeavvergende tiltak i nødsituasjoner)

    

2. Tilsvarende ansvar og fullmakt som i punktet ovenfor har avdelingsleder Voll for Vollatun

    

3. Aktuelle avdelingsledere har ansvar for og fullmakt til å iverksette nødvendige tiltak for å sørge for at de tjenester som vedkommende sin avdeling har ansvar for nevnt i § 3-2 blir gitt i samsvar med lov og forskriftskrav.

1. Aktuelle avdelingsledere har det faglige ansvaret for vedtak om helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. jf. 4 A-5 første ledd

                                                                         

2. Samtlige avdelingsledere har plikt til å bidra til realiseringen av lovens § 3- 3. Helsefremmende og forebyggende arbeid.

                                                                         

3. Samtlige avdelingsledere har plikt til å bidra til realiseringen av lovens § 3- 4. Kommunens plikt til samhandling og samarbeid.

                                                             

4. Samtlige avdelingsledere er definert som virksomhetsleder etter Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp §4 som skal sørge for at legemiddelhåndtering i virksomheten utføres forsvarlig og i henhold til gjeldende lover og forskrifter.                     

                                                                         

5. Alle ledere har innenfor sitt ansvarsområde ansvar for å følge opp lovens Kapittel 4. Krav til forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet.

                                                             

6. For sine ansatte har hver enkelt avdelingsleder ansvar for oppfølging av § 8- 1. Undervisning og praktisk opplæring, og § 8-2. Videre- og etterutdanning.

                          

7. Avdelingslederne for institusjonsdriften har ansvar for oppfølging § 12-4. Særlige bestemmelser ved opphold i institusjon.     

                                                                                                                                                                           

    

   Helsepersonelloven

    

1. Alle ledere i helse og omsorgstjenestene i Rauma har plikt til å bidra til at helse- og omsorgstjenester er organisert slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter etter § 16.

    

   Pasient- og brukerrettighetsloven

    

1. Avdelingsledere i institusjon og heimebasert har ansvar for å fatte vedtak etter § 4-6a. Varslings- og lokaliseringsteknologi for pasienter i sin avdeling.                                                    
2. Den som er ansvarlig for helsehjelpen (avdelingsleder eller annen funksjon beskrevet i prosedyre i IK-systemet) har ansvar for å fatte vedtak etter Kap.4A, § 4A-5. Vedtak om helsehjelp som pasienten motsetter seg.

    

Økonomi

Hver avdelingsleder skal ha budsjettansvar for nærmere definerte ansvar og prosjekter. Det er avdelingsleders ansvar å sørge for at aktivitetene og ressursbruken holdes innenfor budsjettrammene. Det samme gjelder inntekter – det er avdelingsleders ansvar å sørge for at avdelingens inntekter i form av tilskudd, brukerbetalinger osv. blir innhentet eller fakturert i samarbeid med økonomiavdelingen.

Tilsvarende har avdelingsleder anvisningsfullmakt for sitt budsjettområde. Ved anvisning skal økonomireglementets rutiner om attestasjon osv. følges.

Avdelingsleder kan foreta innkjøp og inngå andre avtaler av rent driftsmessig betydning innenfor vedtatte budsjettfullmakter og øvrige instrukser delegeres til avdelingslederne.

Ved alle innkjøp skal regelverket for offentlig anskaffelser følges. Hvor kommunen har inngåtte rammeavtaler, skal de benyttes med tilhørende rutiner for ehandel.

Helse- og omsorgssjefen har følgende ansvar:

Avdelingsleder hjemmetjenesten har følgende ansvar:

Avdelingsleder Botjenesten har følgende ansvar:

Avdelingsleder Aktivisering og rehabilitering har følgende ansvar:

Avdelingsleder Voll har følgende ansvar:

Avdelingsleder avdeling 2.etg Rauma helsehus har følgende ansvar:

Avdelingsleder 3.etg Rauma helsehus har følgende ansvar:

Avdelingsleder 4.etg rehabilitering har følgende ansvar:

Avdelingsleder 4.etg korttids/avlastning har følgende ansvar:

Avdelingsleder koordinerende enhet har følgende ansvar:

Kjøkkensjefen har følgende ansvar:

Helsehussjefen har følgende ansvar:

Personalansvar

Løpende personalforvaltning

Avdelingslederne har delegert myndighet til å fatte avgjørelser som går under den daglige driften også hva gjelder personell. Dette innebærer avspasering, ferie, ordinære kortvarige permisjoner så langt de er kurante etter kommunens personalhåndbok, håndtering av sykemeldinger, oppfølging av sykemeldte, avholde medarbeidersamtaler m.v.

Ansettelser

Den formelle ansettelsesmyndigheten for tjenesteområdet videre delegeres ikke, men tilligger tjenesteområdeleder. Alle tilsettinger skal følge vedtatt prosedyre for Rauma kommune fra drøfting om stillingen skal besettes, kompetansekrav, utlysing, medvirkning fra tillitsvalgte, utvelgelsesprosess osv. Deler av denne prosessen kan overlates til avdelingslederne, men tjenesteområdeleder skal alltid involveres i den endelig tilsettingsvurderingen samt underskrive tilsettingsavtalen.

Det gjøres unntak for tilkallingsvikarer og midlertidige tilsettinger i vikariater inntil 3 måneder som håndteres av avdelingslederne.

Ansvar HMS/Internkontroll (IK)

Avdelingsledere vil få alle avvik og har delegert myndighet til å følge opp alle avvik i sin avdeling/tjeneste. Alvorlighetsgraden i avviket må vurderes i forhold til om Helse og Omsorgssjefen skal orienteres. Avdelingsledere skal og har myndighet til å utvikle, publisere og vedlikeholde alle dokumenter i KS Bibliotek som gjelder sin avdeling/tjeneste og sende videre til Helse og Omsorgssjef for godkjenning.

Åndalsnes, 03.04.2018

Greta Irene Hanset

Helse og omsorgssjef

PS

Feil og behov for justeringer og suppleringer sendes helse og omsorgssjefen fortløpende.

Vedlegg: Forklaring tjenester

Forklaring tjenester:

233

Annet forebyggende helsearbeid

Annet forebyggende helsearbeid enn helsestasjons- og skolehelsetjeneste:

 Miljørettet helsevern, bedriftshelsetjeneste og annet forebyggende arbeid etter helse- og omsorgsloven § 3-3 og folkehelseloven § 8.

 Programmer/kontroller (screening), teknisk/hygienisk personell, opplysning/kampanjer.

 Helsestasjon for eldre.

 Helsestasjon for innvandrere

 Frisklivssentraler

Bedriftshelsetjeneste: Utgifter og inntekter for kommunalt organisert bedriftshelsetjeneste som gjelder andre arbeidstakere enn kommunens eget personale føres under funksjon 233. Bruk av bedriftshelsetjenesten til kommunens eget personale belastes funksjon 120. Dersom bedriftshelsetjenesten bare brukes til kommunale arbeidstakere, føres alle utgifter på funksjon 120.

234

Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser

Aktiviserings- og servicetjenester til eldre, personer med funksjonsnedsettelser, psykiske lidelser, utviklingshemming, personer med rusproblemer mv.:

 Eldresentre og dagsentre for hjemmeboende,

 aktivitetssentre for personer med utviklingshemming m.m,

 aktivisering av barn med funksjonsnedsettelse utover aktivisering i forbindelse med grunnskoleundervisning,

 andre dagaktivitetstilbud

 transporttjenester,

 støttekontakt,

 matombringing,

 velferdsteknologiske innretninger som trygghetsalarm (kjøp, installering, vedlikehold og drift av teknologien, men ikke utgifter som er knyttet til utrykninger, som føres på funksjon 254),

 vaktmester,

 vask av tøy for hjemmeboende utført av institusjon eller privat foretak,

 ferietilbud og andre velferdstiltak for eldre og personer med funksjonsnedsettelser,

 frivillighetssentraler,

 frisør og fotpleie til eldre og personer med funksjonsnedsettelser.

Merk: Eldresentre/dagsentre er aktivitetstilbud der brukerbetaling ikke er hjemlet i forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester. Utgifter til dagopphold på institusjon, dvs. tjenester innvilget ved enkeltvedtak, med betaling/egenandel hjemlet i denne forskriften kapittel 1 om egenandeler for kommunale helse- og omsorgstjenester i institusjon mv. skal føres på funksjon 253.

Vertskommunetilskudd HVPU skal inntektsføres på funksjon 840.

241

Diagnose, behandling, re-/habilitering

Utgifter til allmennmedisin:

 Basistilskudd fastleger per capita tilskudd

 eventuelle kommunale legekontor inkludert sykepleiere og annet personell på helsesenter/legekontor

 legevakt

 fengselshelsetjenesten

 turnusleger (for eksempel tilskudd og utgifter til veiledning)

 fysioterapi (med avtale og kommunalt ansatte i fysioterapipraksis)

 ergoterapi

 hjelpefunksjoner til fysioterapeuter og ergoterapeuter.

 formidling av hjelpemidler (ekskl. arbeidsinnsats knyttet til vurdering/utplassering av hjelpemidler som utføres av personell knyttet til funksjonene 234, 253 eller 254)

 tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatning

For fysioterapeuter eller ergoterapeuter som kun arbeider med en bestemt målgruppe f.eks.i helsestasjon eller aldersinstitusjon, benyttes relevant funksjon, jf. lønnsfordelingsprinsippet.

Tilsvarende vil legers arbeidstid tilknyttet offentlige tilsynsoppgaver høre hjemme på respektive funksjoner (f.eks.232, 253 osv.). Merk dog at utgifter og årsverksinnsats knyttet til re-/habilitering for hjemmeboende brukere, av leger, fysioterapeuter, ergoterapeuter og andre personellgrupper hvis tjenester ikke registreres med antall timer per uke i IPLOS, skal føres i sin helhet på funksjon 241, ikke funksjon 254. Praksiskompensasjon*, reiseutgifter og ev. husleietilskudd som er avtalt med den enkelte lege, føres på samme funksjon som legens lønn. De samfunnsmedisinske oppgavene legene ivaretar som f.eks.miljørettet helsevern vil i stor grad høre hjemme på funksjon 233. *) Den kompensasjon legen tildeles som følge av tapt arbeidsfortjeneste ved å utføre en offentlig oppgave framfor å være i egen privat praksis.

243

Tilbud til personer med rusproblemer

Utgifter til tiltak for rusmiddelmisbrukere, bl.a.

 Institusjonsopphold, kommunale og private

 behandlingstiltak for rusmisbrukere,

 ettervern

 Institusjon med heldøgns helse- og omsorgstjenester for rusmiddelavhengige

Inkludert stillinger i sosialtjenesten med ansvar for oppfølging av rusmisbrukere, samt tilsvarende stillinger ved NAV-kontoret dersom disse er lønnet av kommunen.

Direkte klientrettet virksomhet i utekontakten. Administrative årsverk i utekontakten føres derimot på funksjon 242.

Årsverk (lønnsutgifter) og utgifter til hjemmetjenester skal føres på funksjon 254.

For rusmisbrukere som bor i egen eller kommunalt tildelt bolig («hjemmeboende»), skal tiltak som faller inn under hjemmesykepleie, praktisk bistand, avlastning registreres under funksjon 254. Det minnes om registrering i IPLOS av brukere som får hjemmetjeneste i egen bolig. Utgifter til støttekontakt skal føres på funksjon 234. Aktiviserings- og servicetjenester for personer med rusproblemer skal føres på funksjon 234.

253

Helse- og omsorgstjenester i institusjon

Direkte brukerrettede oppgaver i forbindelse helse- og omsorgstjenester i institusjon, jf. helse- og omsorgstjenesteloven §3-2 første ledd nr. 6 bokstav c) og forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon § 1 bokstavene a, c og d (institusjon med heldøgns helse- og omsorgstjenester for barn og unge under 18 år som bor utenfor foreldrehjemmet som følge av behov for tjenester (barnebolig), herunder avlastningsbolig, aldershjem og sykehjem).

Inntekter fra egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester i institusjon, jf. forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 1.

I tillegg til døgnopphold inkluderer dette også dag- og nattopphold, samt tidsbegrenset opphold på slike institusjoner, f.eks. re-/habilitering og avlastning. Omfatter også servicefunksjoner som:

 husøkonom,

 kjøkken,

 kantine/kiosk,

 vaskeri,

 aktivitør.

Dersom institusjonens servicefunksjoner (for eksempel kjøkken og vaskeri) yter tjenester overfor hjemmeboende, skal disse utgiftene fordeles mellom funksjon 253 og funksjon 234. Renhold, drift og vedlikehold av institusjonslokaler føres på funksjon 261.

Funksjonen omfatter videre:

 medisinske forbruksvarer,

 tekniske hjelpemidler,

 inventar og utstyr,

 administrasjon/ledelse av institusjonen (forutsetningen er at eventuelle ledere ved avdelinger/poster ikke har fullstendig lederansvar),

 inntekter av oppholdsbetaling,

 utgifter til hjelp i og betjening av avlastningsboliger,

 betalinger utskrivningsklare sykehuspasienter.

Kommunale institusjoner knyttet til rusomsorg føres på funksjon 243.

For bokstavene b og e i forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon gjelder følgende:

 Bokstav b: Institusjon med heldøgns helse- og omsorgstjenester for rusmiddelavhengige føres på funksjon 243.

 Bokstav e: Døgnplasser som kommunen oppretter for å sørge for tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp føres på funksjon 256

254

Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende

- Praktisk bistand og opplæring

- Brukerstyrt personlig assistent

- Avlastning utenfor institusjon

- Omsorgslønn

- Helsetjenester i hjemmet, herunder sykepleie (hjemmesykepleie) og psykisk helsetjeneste

- Tiltak til rusmisbrukere som bor i egen eller kommunalt tildelt bolig («hjemmeboende») som faller inn under hjemmesykepleie, praktisk bistand og avlastning.

Inntekter fra egenandel for praktisk bistand og opplæring, jf. forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 2.

Avlastningsopphold i avlastningsbolig eller på institusjon registreres under funksjon 253.

Vertskommunetilskudd HVPU skal inntektsføres på funksjon 840.

256

Tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene Utgifter til tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene iht. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-5. Den lovpålagte plikten til å gi et slikt tilbud vil tre i kraft fra 1.1.2016. I perioden 2012-2015 gis det statlige overføringer til dekning av etablering og drift etter hvert som tilbudene starter opp i kommunene. Statlige overføringer knyttet til øyeblikkelig hjelp døgnopphold, både tilskuddet fra Helsedirektoratet og overføring av midler direkte fra helseforetakene, skal føres som inntekt på denne funksjonen.

Utgifter til drift og vedlikehold av lokaler for akutt døgnopphold føres på funksjon 261.

261

Institusjonslokaler

1. Utgifter til drift og vedlikehold av institusjoner (hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven, jf. funksjon 253 og forskrift om kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner) med tilhørende tekniske anlegg og utendørsanlegg. Driftsutgifter for boliger vedrørende tjenester regulert etter ovennevnte lov skal føres under funksjon 261 uavhengig av valgt løsning på boform.

Dette omfatter lønn mv. til eget drifts-/vedlikeholdspersonell, innkjøp av materiell og utstyr til drift og vedlikehold, og kjøp av drifts-/vedlikeholdstjenester (eksempelvis vaktmestertjenester, snøryddingsavtaler, renholdsavtaler, serviceavtaler på tekniske anlegg, avtaler om vakthold og tilsyn mv.) som er knyttet til institusjonslokaler. Dessuten avskrivninger av egne bygg

Som driftsaktiviteter regnes løpende drift, renhold, vakthold, sikring, energi og vann, avløp og renovasjon (jf. tabell avsnitt 5.1.1). Renhold av institusjonslokaler (dette føres ikke lenger på funksjon 253). Skillet mellom vedlikeholdsutgifter og utgifter til påkostning/investering er beskrevet i Kommunal regnskapsstandard (F) nr. 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet, se www.gkrs.no

2. Forvaltningsutgifter knyttet til institusjonslokaler (administrasjon, forsikringer av bygg og pålagte skatter og avgifter knyttet til institusjonslokaler) føres på funksjon 121.

3. Investeringer i og påkostning av institusjonslokaler.

4. Husleieutgifter ved leie av institusjonslokaler.

 Ved leie fra AS eller andre private (herunder IKS hvor kommunen ikke er deltaker) føres husleien i på art 190.

 Ved leie fra kommunalt foretak føres husleien på art 380 i kommunens regnskap, og inntektsføres på art 780 i foretakets regnskap.

 Ved leie fra interkommunalt selskap (hvor kommunen er deltaker) føres husleien på art 375 i kommunens regnskap, og inntektsføres på art 775 i selskapets regnskap.

 Dersom kommunen har en internhusleieordning (leie mellom enheter som inngår i kommunens regnskap), skal faktiske utgifter til drift og vedlikehold komme fram på riktig art/funksjon, jf. avsnitt 5.1.1 og art 190.

5. Inntekter knyttet til utleie av lokalene til eksterne (andre enn kommunen selv eller kommunalt foretak).

6. Inventar og utstyr (innbo/løsøre) knyttet til pleie- og omsorgstilbudet inngår ikke her, men føres på funksjon 253.