Å ta vare på arkivmateriale over tid. I Arkivforskriften (AF) betyr bevaring at materialet oppbevares for framtiden og deponeres til depot (jfr. AF §3-18)

 Det å kassere, dvs at arkivmateriale som har vært gjenstand for saksbehandling eller hatt verdi som dokumentasjon, blir tatt ut av arkivet og tilintetgjort (jfr. AF §3-18)

 Materiale som ikke er bevaringsverdig for ettertiden blir det gjort kassasjonsvedtak for. Det vil si at materialet ikke skal leveres til et arkivdepot, men kan slettes eller makuleres når organet ikke lenger har bruk for det.



Arkivlova §9 slår fast at arkivmateriale ikke kan kasseres uten at det er hjemlet i arkivlova med forskrifter eller at Riksarkivaren har gitt særskilt samtykke til kassasjon.

Nye regler for bevaring og kassasjon er utarbeidet og trådte i kraft 1. februar 2014 (Forskrift om endring i forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige bestemmelser om behandling av offentlige arkiver). De nye reglene har fått tilbakevirkende kraft og skal benyttes ved ordning av alt arkivmateriale som er skapt/dannet etter 1950. Vedr arkivmaterialet skapt/dannet før 1950 skal alt tas vare på. Videre er de nye reglene helt tydelige på hva som er minimum av hva som skal bevares. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere bevaring utover det som er beskrevet som et minimum (merbevaring).

§ 37. Barnehage

Følgjande dokumentasjon om barnehagar skal takast vare på for ettertida:

a. planar for etablering, drift og tilsyn

b. retningsliner for godkjenning og etablering av barnehagar, retningsliner for tildeling av tilskot til barnehagar og retningsliner for inntak og opphald i barnehagar

c. saker som gjeld godkjenning av barnehagar, oppfølging av avvik som har noko å seie for godkjenninga og dispensasjon frå krav

d. årsplanar, årsmeldingar og dokumentasjon som gjeld avviksrapportering og kriseberedskap

§ 38. Barn i barnehagar

Følgjande dokumentasjon om barn i barnehagar skal takast vare på for ettertida:

a. register over barnehagebarn

b. skademeldingar