Journalføringsplikten følger av arkivforskriften § 9 og offentlighetsloven § 10.
Arkivforskrifta § 14 sier at offentlige organ skal ha en eller flere journaler for registrering av dokumenter i de sakene organet oppretter. Den definerer også hvilke dokumenter som skal journalføres.
Hva omfattes av journalføringsplikten?
Arkivforskrifta § 14 setter opp tre kriterier som må være oppfylt for at et dokument skal være journalføringspliktig:
- Dokumentet må være et saksdokument for organet i henhold til offentlighetsloven § 4.
- Dokumentet må enten ha blitt sendt inn til eller ut fra organet.
- Dokumentet må både være gjenstand for saksbehandling og ha verdi som dokumentasjon.
Selv om et dokument ikke kommer inn til eller blir sendt ut fra virksomheten, kan det fortsatt være journalpliktig. Dette er tilfellet for de typene organinterne dokumenter som er listet opp i arkivforskrifta § 14. Et organinternt dokument er et dokument som er utarbeidet for intern saksforberedelse, jf. offentlegova § 14. Et journalpliktig organinternt dokument kan for eksempel inneholde virksomhetens endelige avgjørelse i en sak.
Rauma kommunes plan for bevaring og kassasjon
Arkivlova § 13 slår fast at et organ kun kan kassere dokumentasjon som a) ikkje skal takast vare på i medhald av forskrift gitt av Nasjonalarkivet med heimel i § 12 andre ledd, eller b) det er gitt løyve frå Nasjonalarkivet til å kassere.
Formålet med bevaringsforskrifta § 1 er å fastsette hvilken dokumentasjon som skal tas vare på for ettertida. Dokumentasjon kan kasseres kun dersom en annen lov gir hjemmel til å kassere den, eller dersom Nasjonalarkivet har gitt tillatelse til å kassere den, jf. arkivlova § 13.
Arkivforskrifta § 3 sier at et organ selv skal fastsette oppbevaringstider for dokumentasjon som ikke er omfattet av forskriften gitt av Nasjonalarkivet (bevaringsforskrifta) med hjemmel i arkivlova § 12 andre ledd andre punktum om hvilken dokumentasjon som organene skal ta vare på for ettertiden. Når organet fastsetter oppbevaringstider, skal det vurdere hvor lenge det er nødvendig å oppbevare dokumentasjon av hensyn til a) reglar om tidsavgrensa oppbevaring i anna regelverk, b) dei administrative og juridiske dokumentasjonsbehova til organet sjølv, c) dei juridiske dokumentasjonsbehova til andre offentlege og private verksemder, d) dokumentasjonsbehova til borgarane.
I Rauma kommune har det blitt utarbeidet en plan for hva som skal bevares, og hva som kan kasseres, per fagområde. Planen kan du finne her
Klikk på en boks for å se innholdet. Kilde for informasjon: Arkivverket
En journal er en oversikt over dokumentasjon som virksomheten saksbehandler. Når et dokument blir journalført, blir det samtidig registrert i arkivet.
Alle offentlige virksomheter har journalføringsplikt, og skal ha en eller flere journaler for registrering av sine saksdokumenter.
Journalen kan være papirbasert eller elektronisk, og er et viktig verktøy for virksomheten. Journalregistreringene gir oversikt over saksbehandlingen, og dokumenterer når og hvordan henvendelser er mottatt og fulgt opp. Korrekt og løpende journalføring sikrer kvaliteten på arkivet, og gjør det enklere å finne dokumenter.
Offentlige virksomheter skal dokumentere sine rutiner for journalføring og kvalitetssikring av registreringene, samt offentlighetsvurdering og skjerming.
Journalføring legger til rette for åpen og gjennomsiktig saksbehandling i det offentlige. En oppdatert og tilgjengelig journal er en viktig forutsetning for innsynsretten, offentlig debatt og demokratiet. En offentlig versjon av journalen, også kalt postliste, skal derfor være tilgjengelig for publikum.
Rauma kommunes postjournal publiseres i fulltekst. Det vil si at innkommende og utgående dokumenter i P360 med tilgangskoden Offentlig er tilgjengelig for nedlasting direkte fra postjournalen, så snart dokumentene er journalført.
Arkivforskriften § 9 setter opp tre kriterier som må være oppfylt for at et dokument skal være journalføringspliktig:
- Dokumentet må være et saksdokument for organet i henhold til offentlighetsloven § 4.
- Dokumentet må enten ha blitt sendt inn til eller ut fra organet.
- Dokumentet må både være gjenstand for saksbehandling og ha verdi som dokumentasjon.
Dokumenter som verken har inngått i saksbehandlingen eller har verdi som dokumentasjon, skal holdes utenfor arkivet gjennom arkivavgrensing, jf. arkivforskriften § 14. Les mer om arkivavgrensing.
Selv om et dokument ikke kommer inn til eller blir sendt ut fra virksomheten, kan det fortsatt være journalpliktig. Dette er tilfellet for de typene organinterne dokumenter som er listet opp i arkivforskriften § 9. Et organinternt dokument er et dokument som er utarbeidet for intern saksforberedelse, jf. offentlighetsloven § 14. Et journalpliktig organinternt dokument kan for eksempel inneholde virksomhetens endelige avgjørelse i en sak.
Utover de journalpliktige organinterne dokumentene, er det opp til virksomheten selv å vurdere hvilke andre interne dokumenter som skal journalføres. I denne vurderingen skal virksomhetens egne behov og hensynet til offentlighet tas i betraktning.
I dag foregår mye av kommunikasjonen digitalt, og i mange ulike kanaler og formater. Det som før ble formidlet i et brev, kan i dag opptre som en e-post eller en SMS, en melding eller et bilde på sosiale medier, et dokument på SharePoint eller i Teams, eller en registrering på en webportal eller i et fagsystem.
Det kan oppstå spørsmål om, og i hvilken grad, slik kommunikasjon skal journalføres. Det er innholdet i kommunikasjonen som bestemmer om den skal journalføres eller ikke, og ikke formatet eller kanalen den oppstår i.
Arkivregelverket gir ingen konkret frist for når journalføring skal skje. Etter arkivloven § 6 skal likevel arkivet være ordnet og innrettet slik at dokumentene sikres som informasjonskilder i samtiden. Sivilombudet har ved en rekke anledninger bekreftet at dette utgangspunktet forutsetter en kontinuerlig og fortløpende journalføring.
Også offentlighetsprinsippet tilsier dette. Journalføring som utsettes til etter saken er avsluttet, eller til saken er mindre aktuell, vil kunne føre til en tilsidesettelse av hensynene bak reglene om innsyn. Derfor skal offentlige virksomheter ha interne rutiner som sikrer kontinuerlig og fortløpende journalføring.
Journalføring skal skje på en måte som gjør det mulig å identifisere hvert enkelt dokument. Ved registrering av et dokument i journalen skal følgende opplysninger være med, i henhold til arkivforskriften § 10:
- Journalføringsdato
- Saks- og dokumentnummer
- Avsender og/eller mottaker
- Opplysninger om sak, innhold eller emne
- Dokumentets dato
- Ekspedisjons- eller avskrivningsdato
- Organets klassifikasjon
- Avskrivningsmåte
Journalføringsplikten gjelder uavhengig av hva slags type system dokumentet inngår i. Elektronisk journalføring kan skje i et sak-/arkivsystem, direkte i et fagsystem eller gjennom en integrasjon mot et sak-/arkivsystem. Det sentrale er at systemet det journalføres i er godkjent for elektronisk journalføring, og at journalopplysningene må kunne hentes ut og gjøres tilgjengelige for publikum.