Avlingssvikt - fôrmangelsituasjonen i Rauma

rundball.jpg - Klikk for stort bilde

Tørken fortsetter og landbruksavdelinga får meldinger fra bekymrede bønder om at førsteslåtten ga små avlinger og nå er det stagnasjon i gjenveksten.  Rauma har en hel del tørkesvak jord og er blant de hardest rammede kommunene i fylket.  Det kan se ut som om mange bønder vil få for lite egenprodusert vinterfòr og mulighet for kjøp av fòr avtar for hver dag tørken fortsetter.

For å unngå for stor nedslakting av produksjonsdyr, er det i år spesielt viktig at alt drivbart grasareal i Rauma blir høstet og graset brukt til fòr. Beitepussing / ikke slått av slike arealer avhjelper ikke fòrmangelen og oppfyller heller ikke kravet om driveplikt på jorda!  Store grasarealer i Rauma drives ekstensivt.  Kommer regnet så må disse arealene gjødsles opp for å gi god avling!  

Publisert av Edith Erlandsen. Sist endret 10.07.2018

 

Her er pressemeldinga som vart sendt ut 5. juli frå Møre og Romsdal Bondelag:

Fòrmangel – kan vi bidra?

Det er alvor no. Tørka har allereie gjort stort innhogg i vinterfòret i Sør-Norge, og den bare fortsett. Resten av Nord-Europa er også ramma, så det er lite å få kjøpt der. I dei mest ramma områda er dei no i ferd med å slakte ut deler av buskapen.

Her i Møre og Romsdal er det varierande etter jordtype og lokal nedbør, men mange av oss er ikkje av dei hardast ramma. Vi bør i dette kriseåret vurdere om det er noko vi kan bidra med.

Er det mogleg å gjødsle litt ekstra for å hente litt meir ut av enga? Ta ein ekstra slått til hausten?

- Vi har i fylket ein god del jord som ikkje blir hausta, eventuelt bare slått med beitepussar. I år bør det absolutt haustast dyrefòr frå desse. Få slått dei raskt, det kan i alle fall nyttast til hest. Og så blir det ein til slått seinare på sommaren. Dersom det er lenge sidan sist, må ein kanskje køyre bort den første slåtten, seier nestleiar i Møre og Romsdal Bondelag, Gunnhild Overvoll.

Ho påpeiker at med moderne slåtteutstyr går det fort å hauste nokre attleger. Det må da etablerast kontakt mellom grunneigar og slåtteentreprenør. Initiativet kan komme frå begge sider, og begge må kunne tene penger på samarbeidet.

 

Fant du det du lette etter?
 
Login for redigering